Joshua 11

1 To hmuennawk kawng to Hazor siangpahrang Jabin mah thaih naah, Madon siangpahrang Jobab, Shimron siangpahrang hoi Akshaph siangpahrang khaeah,

Då Jabin, kongen i Hasor, fekk spurt dette, sende han bod til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og kongen i Aksaf

2 mae ranui bangah kaom siangpahrang, Khinneroth aloih bang ih tangtling ah kaom siangpahrang, azawn ah kaom siangpahrang, niduem bangah kaom Dor prae siangpahrang,

og dei andre kongarne der nord, i fjellbygderne og på moarne sunnanfor Kinnerot og på låglandet og på Dorhøgderne utmed havet -

3 ni angyae hoi niduem bangah kaom Kanaan kaminawk; Amor kaminawk, Hit kaminawk, Periz kaminawk, mae nuiah kaom Jebus kaminawk; Mizpah prae Hermon mae tlim ah kaom Hiv kaminawk khaeah kami patoeh.

til kananitarne, både i aust og i vest, og til amoritarne og hetitarne og perizitarne og jebusitarne uppi fjelli, og hevitarne nedunder Hermon, i Mispalandet.

4 To siangpahrangnawk loe paroeai pop kami, kroek laek ai tuipui taeng ih savuet zetto pop misatuh kaminawk, hrangnawk, hrang lakoknawk hoi nawnto angzoh o.

Då tok dei ut med alle herarne sine, ein hop so tett som sanden på havsens strand, med hestar og vogner i haugetal.

5 To siangpahrangnawk loe nawnto amkhueng o moe, Israel kaminawk tuk hanah Merom tui ohhaih ahmuen ah atai o.

Alle desse kongarne sette einannan stemna, og for til Meromvatnet; der lægra dei seg alle i hop, og vilde stridast med Israel.

6 Angraeng mah Joshua khaeah, Nihcae to zii hmah; khawnbang vaihi atue phak naah, nihcae to Israel kaminawk hmaa ah, hum boih hanah kang paek han; nihcae ih hrang ih khok thaquinawk to aat paeh loe, hrang lakoknawk to hmai hoiah thlaek paeh, tiah a naa.

Då sagde Herren til Josva: «Ver ikkje rædd deim! I morgon dette bil legg eg deim alle drepne framfor augo åt Israel. Du skal skjera sund hasarne på hestarne deira og brenna upp vognerne!»

7 To pongah Joshua hoi angmah ih misatuh kaminawk boih loe, Merom tui ohhaih ahmuen ah caeh o roep moe, nihcae to tuk o.

Josva og heile heren hans kom brått yver deim ved Meromvatnet, og tok på deim.

8 To naah Angraeng mah nihcae to Israel kaminawk ban ah paek; Israel kaminawk mah nihcae to pazawk o moe, Sidon-Rabbah vangpui, Misrephoth-Maim vangpui ni angyae bang ih Mizpah azawn karoek to patom o, maeto doeh pathlung ai ah hum o.

Og Herren gav deim i Israels hender; Israels-sønerne vann yver deim og sette etter deim alt til Stor-Sidon og Misrefot-Majim og i aust alt til Mispedalen, og hogg deim ned, so ingen vart att eller slapp undan.

9 Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah Joshua mah nihcae nuiah sak; nihcae ih hrang khok thaqui to aah pae moe, hrang lakoknawk to hmai hoiah thlaek pae.

Og Josva for åt med deim som Herren hadde sagt til honom; hestarne deira skar han hasarne sund på, og vognerne brende han upp.

10 Joshua loe amlaem let moe, Hazor vangpui to tuk; a siangpahrang to sumsen hoiah hum. Canghni ah Hazor vangpui loe to vangpuinawk boih ukkung lu koek ah oh.

Med so gjort snudde han um, og tok Hasor og hogg ned kongen som budde der; for Hasor var fyrr i tidi hovudstaden for alle desse riki.

11 To vangpui thungah kaom kaminawk to sumsen hoiah a hum moe, tamit boih; hinghaih katawn kami maeto doeh tahmat ai, Hazor vangpui doeh hmai hoiah a thlaek.

Dei bannstøytte byen, og tynte med odd og egg kvart mannsbarn som der fanst; det vart ikkje livande liv att. Josva brende upp Hasor;

12 Angraeng ih tamna Mosi mah paek ih lok baktih toengah, to siangpahrangnawk mah uk ih vangpui thungah kaom kaminawk hoi siangpahrangnawk boih Joshua mah tuk moe, sumsen hoiah hum king.

sidan tok han alle dei andre kongebyarne med kongarne deira, og øydde deim med odd og egg; han bannstøytte deim, soleis som Moses, Herrens tenar, hadde sagt honom fyre.

13 Toe Israel kaminawk loe mae nuiah kaom vangpuinawk to hmai hoiah thlaek o ai; Hazor vangpui khue ni Joshua mah hmai hoiah thlaek.

Men ingen av dei byarne som låg der på høgderne, sette israelitarne eld på; det var berre Hasor Josva brende upp.

14 Vangpui thung ih hmuennawk hoi maitawnawk loe Israel kaminawk mah angmacae hanah lak o; toe to kaminawk tamit boih ai karoek to sumsen hoiah hum o; hinghaih katawn kami maeto doeh pathlung o ai.

Og alt herfanget og bufeet Israels-sønerne tok i desse byarne, eigna dei til seg; men folki tynte dei med odd og egg, til dei hadde rudt deim ut; dei sparde ikkje eit einaste liv.

15 Angraeng mah a tamna Mosi khaeah paek ih lok baktih toengah, Joshua mah sak; Angraeng mah Mosi khaeah paek ih lok baktiah sak ai ih hmuen tidoeh om ai.

Det som Herren hadde sagt Moses, tenaren, sin fyre, det hadde Moses sagt med Josva, og etter det gjorde Josva; han gløymde ikkje noko av alt det Herren hadde sagt til Moses.

16 To pongah Joshua mah hae praennawk boih, mae nui ih prae, aloih bang ih prae, Goshen prae boih, azawn hoi tangtling ih ahmuen, Israel kaminawk ih mae hoi Israel kaminawk ih azawn,

Soleis tok Josva heile dette landet, både fjellbygderne og heile Sudlandet og heile Gosenlandet og låglandet og moarne og fjellbygderne i Israel og flatlandet som ligg nedunder deim,

17 Seir mae caehhaih loklam ih Halak mae hoi Hermon mae tlim boih, Hermon mae tlim ah kaom Lebanon azawn ih Baal Gad karoek to a lak; nihcae ih siangpahrangnawk to pazawk moe, a hum boih.

frå svadknausen som ris upp yver Se’ir, til Ba’al-Gad i Libanonsdalen, nedunder Hermonfjellet; og alle kongarne der fanga han, og slo deim i hel.

18 Joshua loe to ih siangpahrangnawk hoiah atue kasawkah misa angtuk o.

I lang tid låg Josva i strid med alle desse kongarne.

19 Gibeon vangpui ah kaom Hiv kaminawk khue ai ah loe, Israel kaminawk hoi misa angdaehhaih sah vangpui maeto doeh om ai; kalah vangpuinawk to tuk moe, a lak boih.

Det fanst ingen by som gav seg under Israels-sønerne med gode, utan hevitarne i Gibeon; alt hitt tok dei med magt.

20 Angraeng mah Mosi khaeah paek ih lok baktih toengah, tahmenhaih tawn ai ah, nihcae to tamit boih moe, maeto doeh tahmat han ai ah, Israel kaminawk hoi misa angtuk hanah Angraeng angmah nihcae to palung thahsak.

Herren laga det so at dei gjorde seg harde i hugen og møtte Israel i strid, av di han vilde at dei skulde bannstøytast og ingen nåde få, men øydast ut, soleis som han hadde sagt med Moses.

21 To nathuem ah Joshua to caeh moe, Hebron, Debir, Anab, Judah mae nui boih, Israel mae nui boih ah kaom Anak kaminawk to hum boih; Joshua mah nihcae ohhaih vangpuinawk to phraek pae boih.

I den same tidi kom Josva og rudde ut anakitarne i fjellbygderne, i Hebron og Debir og Anab, og på heile Judafjellet og heile Israelsfjellet. Han bannstøytte både deim og byarne deira.

22 Israel prae thungah kaom Anak kami maeto doeh pathlung ai; Gaza, Gath hoi Ashdod vangpui ah khue ni kanghmat kami to oh.

Ingen anakit vart att i Israelslandet, berre dei som var i Gasa og Gat og Asdod, fekk liva.

23 To pongah Joshua mah, Angraeng mah Mosi khaeah paek ih lok baktih toengah, prae to a lak boih; to praenawk to Israel acaeng kaminawk boih hanah qawk ah toepsak; to pacoengah loe prae thungah misatukhaih om ai boeh.

Josva lagde under seg heile landet, heiltupp soleis som Herren hadde sagt til Moses, og let israelitarne få det til odel og eiga etter sine folkegreiner og ætter, då landet var kome til ro etter ufreden.