Johan 17
1 Jesu mah hae loknawk thuih pacoengah, van ah doeng tahang moe, Pa, atue mah phak boeh; na Capa mah Ang pakoeh hanah, na Capa hae pakoeh lai ah, tiah lawkthuih.
Soleis tala Jesus; so lyfte han augo mot himmelen og sagde: «Fader, timen er komen! Herleggjer son din, so son din kann herleggjera deg!
2 Capa han na paek ih paroeai kaminawk khaeah, Capa mah dungzan hinghaih to paek hanah, kaminawk boih ukhaih to Capa khaeah na paek boeh. (aiōnios g166)
etter di du gav honom magt yver alt kjøt, so han kann lata alle deim du hev gjeve honom få ævelegt liv, (aiōnios g166)
3 Nihcae mah, Na patoeh ih Jesu Kri hoi nang khue ni Sithaw tangtang, tiah panoekhaih loe dungzan hinghaih ah oh. (aiōnios g166)
og det er det ævelege livet at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og den du sende, Jesus Kristus. (aiōnios g166)
4 Sak han nang paek ih tok to ka pacoeng boeh: long nuiah na hmin ka pakoeh boeh.
Eg hev herleggjort deg på jordi, og fullført det verket du gav meg å gjera;
5 Aw Pa, long om ai naah nang khae hoi ka tawnh ih lensawkhaih hoiah, vaihi nang mah hoi nawnto na pakoeh lai ah.
herleggjer no du meg, Fader, hjå deg med den herlegdomen eg hadde hjå deg fyrr verdi var til!
6 Long hoiah nang paek ih kaminawk khaeah na hmin to kam tuengsak boeh: nihcae loe nang ih kami ah ni oh o, nihcae to kai hanah nang paek; nihcae mah na lok to pakuem o boeh.
Eg hev openberra ditt namn for dei menneski du gav meg av verdi. Dei var dine, og du gav meg deim, og dei hev halde seg etter ordet ditt.
7 Nang paek ih hmuennawk boih loe nang ih ni, tiah vaihi nihcae mah panoek o boeh.
No veit dei at alt det du hev gjeve meg, er frå deg!
8 Nang paek ih loknawk to nihcae khaeah ka thuih, nihcae mah lok to talawk o boeh, Kai loe nang khae hoiah ni kang zoh, tiah nihcae mah kamtueng ah panoek o boeh, Kai loe nang mah ni patoeh, tiah a tang o boeh.
for dei ordi du gav meg, hev eg gjeve deim, og dei hev teke imot deim og sanna fullt ut at eg er komen frå deg, og dei trur at du hev sendt meg.
9 Nihcae loe nang ih kami ah oh o pongah, nang paek ih kaminawk hanah, lawk ka thuih pae, long hanah lawk ka thui ai.
Eg bed for deim; eg bed ikkje for verdi, men for deim som du hev gjeve meg; for dei er dine,
10 Ka tawnh ih hmuennawk boih loe nang ih ni, nang ih hmuennawk boih doeh Kai ih ni; nihcae rang hoiah kai loe pakoeh ah ka oh.
og alt som mitt er, er ditt, og det som ditt er, er mitt, og eg er herleggjord i deim.
11 Kai loe vaihi long ah ka om ai boeh, toe nihcae loe long nuiah oh o vop, Kai loe nang khaeah kang zoh han boeh. Ciimcai Pa, Nang hoi Kai loe maeto ah a oh hoi baktih toengah, nang paek ih nihcae doeh, maeto ah a oh o thai hanah, na hmin hoiah khenzawn ah.
Og eg er ikkje lenger i verdi, men dei er i verdi, og eg kjem til deg. Heilage Fader, haldt deim fast i ditt namn, som du hev gjeve meg, so dei kann vera eitt liksom me!
12 Nihcae hoi nawnto long ah ka oh naah, nihcae to na hmin hoiah ka khetzawn: nang paek ih kaminawk to ka khetzawn boeh, toe Cabu akoep thai hanah, kanghmaa kangtaa capa thuih ai ah loe, maeto doeh anghmaa o ai.
Då eg var hjå deim, heldt eg deim fast i ditt namn, som du hev gjeve meg, og vara deim, og ingen av deim gjekk til grunns so nær som den eine som laut ganga til grunns, so skrifti skulde sannast.
13 Vaihi nang khaeah kang zoh han boeh; Kang hoehaih hoiah nihcae koi o thai hanah, long ah hae loknawk hae ni ka thuih.
Men no kjem eg til deg, og dette talar eg med eg er i verdi, so dei skal hava mi gleda i seg i fullt mål.
14 Nihcae khaeah na lok to ka paek boeh; Kai loe long kami ah ka om ai baktih toengah, nihcae doeh long kami ah om o ai, to pongah long mah nihcae to hnukma.
Eg hev gjeve deim ditt ord, og verdi hev lagt deim for hat, for di dei ikkje er av verdi, som eg ikkje er av verdi.
15 Long hoiah nihcae lak ving han lawk ka thui ai; kasae hmuen thung hoiah nihcae khetzawn han ih ni lawk ka thuih.
Eg bed ikkje at du skal taka deim burt or verdi, men at du skal vara deim for det vonde.
16 Long ih hmuen ah ka om ai baktih toengah, nihcae doeh long ih hmuen ah om o ai.
Av verdi er dei ikkje, som eg ikkje er av verdi.
17 Loktang na lok hoiah nihcae to ciimcaisak ah: na lok loe loktang ah oh.
Helga dei i sanningi! Ditt ord er sanning.
18 Long nuiah kai nang patoeh baktih toengah, nihcae doeh long nuiah ka patoeh toeng.
Som du hev sendt meg til verdi, so hev eg og sendt deim til verdi;
19 Nihcae loktang lok hoiah ciimcai o thai hanah, nihcae pongah kaimah hoi kaimah to ciimcai ah ka oh.
og eg helgar meg for deim, so dei og skal vera helga i sanning.
20 Nihcae han khue lawk ka thui ai, nihcae mah thuih o ih lok rang hoiah Kai tang han kaom kaminawk hanah doeh lawk ka thuih;
Og eg bed ikkje einast for desse men og for deim som kjem til å tru på meg for deira ord skuld,
21 Kai loe nang mah ni patoeh, tiah long mah tang thai hanah, nihcae doeh aicae khaeah maeto ah oh o toeng, Pa, Kai thungah na oh moe, Kai nang thungah ka oh baktih toengah, nihcae boih maeto ah oh o thai hanah, lawk ka thuih.
at dei alle må vera eitt, som du, Fader, er i meg, og eg er i deg - at dei og må vera i oss - so verdi kann tru at du hev sendt meg.
22 Aicae maeto ah a oh o baktih toengah, nihcae doeh maeto ah oh o thaih moe,
Eg hev gjeve deim den herlegdomen som du hev gjeve meg, so dei skal vera eitt, liksom me er eitt,
23 Kai nihcae thungah Ka oh moe, nang Kai thungah na oh, Kai nang patoeh moe, Kai nang palung baktih toengah, nihcae doeh na palung toeng, tiah long mah panoek moe, nihcae maeto ah oh o thai hanah, nihcae khaeah nang paek ih lensawkhaih to ka paek boeh.
eg i deim og du i meg, so dei skal vera fullkomeleg eitt - so verdi kann skyna at du hev sendt meg og elska deim som du hev elska meg.
24 Pa, long om ai na hoiah boeh Kai nang palung boeh, nang paek ih ka lensawkhaih nihcae mah hnuk o thai hanah, nang paek ih kaminawk doeh ka ohhaih ahmuen ah kai hoi nawnto ohsak han ka koeh.
Fader, eg vil at dei du hev gjeve meg, dei skal og vera der eg er, vera hjå meg, so dei fær skoda min herlegdom, som du hev gjeve meg av di du hev elska meg fyrr verdi vart grunnlagd.
25 Aw katoeng Pa, long mah nang to panoek ai: toe Kaimah loe kang panoek; Kai loe nang mah ni patoeh, tito hae kaminawk mah panoek o boeh.
Rettferdige Fader, verdi kjenner deg ikkje, men eg kjenner deg, og desse hev kanna at du hev sendt meg;
26 Nihcae khaeah na hmin ka taphong boeh, nang palunghaih nihcae khaeah oh moe, Kai nihcae thungah ka oh thai hanah, na hmin to ka taphong han vop, tiah a thuih.
eg hev gjort namnet ditt kunnigt for deim og skal gjera det kunnigt, so den kjærleiken du hev havt til meg, kann vera i deim, og eg sjølv kann vera i deim.»
