Johan 13
1 Misong loihhaih poih pha ai vop, Jesu mah hae long tacawt taak moe, Ampa khaeah caehhaih atue phak boeh, tiah panoek naah, long ah kaom angmah ih kaminawk khaeah, atue boeng khoek to amlunghaih to amtuengsak.
Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2 Duembuh caak pacoeng tom naah, Anih angphat taak hanah, Simon capa, Juda Iskariot ih palung thungah taqawk mah toksak pae.
Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus.
3 Ampa mah hmuen boih anih ban ah paek boeh, anih loe Sithaw khae hoi angzoh moe, Sithaw khaeah caeh han oh boeh, tiah Jesu mah panoek;
Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud.
4 anih loe duembuh caakhaih ahmuen hoiah angthawk moe, angmah ih kahni to angkhring, pavawh to lak moe, kaeng ah angzaeng.
Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet.
5 To pacoengah sabae thuk thungah tui a lawn moe, a hnukbang kaminawk ih khok to pasaeh pae, to pacoengah kaeng ah angzaeng ih pavawh hoiah a huk pae.
Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6 Simon Piter khaeah phak naah loe, Piter mah anih khaeah, Angraeng, ka khok nang pasaeh pae han maw? tiah a naa.
Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham:”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7 Jesu mah anih khaeah, Vaihi ka sak ih tok hae na panoek thai mak ai; toe amzai ah ni na panoek vop tih, tiah a naa.
Da svarte Jesus:”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8 Piter mah anih khaeah, Ka khok hae natuek naah doeh na pasae mak ai, tiah a naa. Jesu mah anih khaeah, Kang pasae pae ai nahaeloe, kai ih kami ah na om mak ai, tiah a naa. (aiōn g165)
”Nei”, protesterte Peter,”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham:”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.” (aiōn g165)
9 Simon Piter mah anih khaeah, Angraeng, ka khok khue ai, ka ban hoi ka lu doeh pasae ngala ah, tiah a naa.
Da ropte Peter:”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10 Jesu mah anih khaeah, Tui amhluh kami loe khok khue ni pasaeh han angaih, kalah takpum loe ciim boeh: nangcae loe na ciim o, toe na ciim o boih ai, tiah a naa.
Jesus sa til ham:”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.”
11 Anih angphat taak han kami to anih mah panoek pongah, na ciim o boih ai, tiah a naa.
Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12 Anih mah nihcae ih khok pasaeh pae pacoengah, angmah ih kahni to lak moe, anghnut let, anih mah nihcae khaeah, Nangcae khaeah ka sak ih hmuen hae na panoek o maw? tiah a naa.
Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem:”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
13 Kai hae Patukkung, Angraeng, tiah nang kawk o: to tiah nang kawk o haih loe amsoem; kai loe to tiah ni ka oh roe.
Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
14 Kai loe nangcae Patukkung hoi Angraeng ah ka oh, toe khok kang pasaeh pae o baktih toengah, nangcae mah doeh maeto hoi maeto ih khok to pasae oh.
Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
15 Nangcae khae ka sak ih baktih toengah, na sak o toeng hanah, khet koi kaom hmuen kang patuek o boeh.
Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
16 Loktang to, loktang ah, kang thuih o, Tamna loe angmah ih angraeng pongah len kue ai; patoeh ih kami doeh patoehkung pongah len kue ai.
Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
17 Hae hmuennawk hae na panoek o moe, na sak o nahaeloe, taham na hoih o.
Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
18 Nangcae boih ka thuih koeh ih na ai ni: ka qoih ih kaminawk loe ka panoek: Cabu akoep hanah, kai hoi nawnto buhcaa kami mah khok hoiah ang pathuih boeh.
Jesus fortsatte:”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften:’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
19 To baktih hmuen pha ai naah kang thuih o coek boeh, to tiah ni hae baktih hmuen phak naah, Kai loe Anih boeh ni, tiah na tang o thai tih.
Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er.
20 Loktang to, loktang ah, kang thuih o, Ka patoeh ih kami talawk kami loe, kai talawk kami ah oh, Kai talawk kami loe Kai patoehkung talawk kami ah oh, tiah a naa.
Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21 Hae lok a thuih pacoengah, Jesu loe dawnrai hoiah oh; Loktang to, loktang ah, kang thuih o, Nangcae thung ih kami maeto mah kai angphat taak tih, tiah a naa.
Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!”
22 To naah a hnukbang kaminawk mah, Mi thuih koehhaih ih maw, tiah poek o moe, maeto hoi maeto ang khet o.
Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
23 A hnukbang kaminawk thungah Jesu mah palung ih kami maeto loe, Jesu ih saoek nuiah amha.
En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
24 Simon Piter mah saoek ah amha a hnukbang kami khaeah, Jesu mah thuih ih lok loe mi thuih koehhaih ih maw dueng noek ah, tiah a naa.
Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
25 To naah Jesu ih saoek ah amha kami mah anih khaeah, Angraeng, to kami loe mi aa? tiah dueng.
Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte:”Herre, hvem er det?”
26 Jesu mah, Sabae thungah takaw ka nup moe, ka paek ih kami to ni, tiah a naa. To pacoengah Anih mah sabae thungah takaw to nup moe, Simon capa, Juda Iskariot hanah paek.
Jesus svarte:”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
27 Takaw nup pacoengah, anih takoh thungah Setan akun. To pacoengah Jesu mah anih khaeah, Na sak han koi hmuen to karangah sah lai ah, tiah a naa.
I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa:”Skynd deg, gjør det du skal!”
28 Tipongah maw anih hanah to tiah lok a thuih pae, tito toah buhcaa kami maeto mah doeh panoek o ai.
Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
29 Nihcae thung ih thoemto kaminawk mah Judah loe phoisa pakuemkung ah oh pongah, poihsak hanah hmuenmae qan han ih a thuih pae kalang mue, to tih ai boeh loe kamtang kaminawk paek hanah hmuenmae a qansak mue, tiah poek o.
Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
30 Takaw lak pacoengah, anih loe tasa bangah tacawt roep; to naah khoving boeh.
Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
31 Juda tasa bang tacawt pacoengah, Jesu mah, Kami Capa loe vaihi pakoeh ah oh boeh, Anih pongah Sithaw doeh pakoeh ah oh.
Så snart Judas hadde gått, sa Jesus:”Jeg, Menneskesønnen, skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
32 Anih pongah Sithaw pakoeh ah om nahaeloe, anih pongah Sithaw Angmah to doeh pakoeh ah om ueloe, akra ai ah Anih to pakoeh roep tih boeh.
Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
33 Nawktanawk, nawnetta thungah ni nangcae khaeah ka om tih boeh. Nangcae mah nang pakrong o tih: toe Judahnawk khaeah ka thuih ih lok baktih toengah, vaihi roe kang thuih o: ka caehhaih ahmuen ah, nang zo o thai mak ai.
Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.
34 Kaalok kangtha kang paek o, maeto hoi maeto amlung oh; kang palung o baktih toengah, nangcae doeh maeto hoi maeto amlung oh.
Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere.
35 Maeto hoi maeto nam lung o naah ni, kaminawk boih mah nangcae loe kai hnukah bang kaminawk ni, tiah panoek o tih, tiah a naa.
Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36 Simon Piter mah anih khaeah, Angraeng, naa ah maw na caeh han? tiah a naa. Jesu mah anih khaeah, Vaihi ka caehhaih ahmuen ah nang zo o thai mak ai, toe hae pacoengah ni nang zo o thai vop tih, tiah pathim pae.
Simon Peter spurte Jesus:”Herre, hvor går du?” Jesus svarte:”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37 Piter mah anih khaeah, Angraeng, tipongah vaihi kang zo o thai mak ai loe? Nang pongah ka hinghaih ka vah han, tiah a naa.
Peter undret:”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38 Jesu mah anih khaeah, Kai pongah na hinghaih na vah han maw? Loktang to, loktang ah, kang thuih, Aakhong ai na ah, vai thumto kai nang phat taak tih, tiah pathim pae.
Da svarte Jesus:”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
