Job 5
1 Vaihi kawk noek ah, na kawkhaih lok pathim han kami om tih maw? Naa bang ih kaciim kaminawk khaeah maw nang qoi han?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 Palungphui hmai baktih amngaehhaih mah kamthu to hum moe, uthaih mah kamthu to misong ah ohsak.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Kamthu ih tangzun loe cak, tiah ka hnuk pongah, a ohhaih ahmuen to ka tangoeng pae roep.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Anih ih caanawk loe misa monghaih tawn o ai, khongkha ah ah atit o naah, bomkung tawn o ai.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 A aah ih cang loe zok amthlam kaminawk mah caak pae o ving; anih ih hmuenmaenawk loe mingcahnawk mah lomh pae o king.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 Patangkhanghaih loe maiphu thung hoiah angzo ai, raihaih doeh long thung hoiah tacawt ai.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 Toe van bangah tapraek tahang hmai baktih toengah, kami loe raihaih tongh han ih ni tapen roe.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Toe kai loe Sithaw khaeah tahmenhaih ka hnik moe, ka raihaih to Sithaw khaeah ka tathlang han:
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 anih loe paroeai kalen hmuen, kroek laek ai hmuen, dawnrai koi hmuennawk to sak;
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Anih mah ni long ah kho angzohsak moe, lawk ah tui to longsak.
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 Poek pahnaem kami to anih mah atoengh tahang moe, palungsae kami to monghaih ahmuen ah atoengh tahang.
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 Minawk aling thaih kami mah kasae pacaeng ih hmuen akoep han ai ah, anih mah pakaa pae.
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 Palungha kaminawk loe angmacae palunghahaih hoiah sak pacaeng ih hmuen pongah amansak moe, poek kangkawn kami amsakhaih to a phraek pae.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 Nihcae loe khodai ah vinghaih tongh o moe, athun ah khoving baktiah loklam pathoep hoiah a caeh o.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Sithaw mah amtang kaminawk to thacak kami ih pakha hoi anih ih ban thung hoiah pahlong.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 To pongah amtang kaminawk loe oephaih tawnh o moe, katoeng ai hmuen mah anih ih pakha to tamuep pae.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Khenah, Sithaw mah patoengh ih kami loe tahamhoih; to pongah Thacak koek Sithaw mah thuitaekhaih to patoek hmah.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 Anih mah ahmaa caksak, toe ahmaa to komh pae let; nganbawh kana a paek, toe ngantuisak let.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 Anih mah vai tarukto raihaih thung hoiah na loisak tih; ue, vai sarihto naah doeh kasae na tongh mak ai.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 Anih mah khokhaa naah duekhaih thung hoiah na pahlong tih; misatuk naah doeh sumsen thacakhaih thung hoiah pahlong tih.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 Lok amlai palai thung hoiah na pakaa ueloe, amrohaih phak naah, na zii mak ai.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Amrohaih hoi khokhaahaih to na pahnui thuih ueloe, long nui ih hmawsaeng moinawk doeh na zii mak ai.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 Azawn ih thlungnawk loe lokmaihaih ampui baktiah om ueloe, taw ih moisannawk loe kamongah nang hoi nawnto om o tih.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Na ohhaih kahni im loe misa monghaih hoiah oh, tiah na panoek ueloe, na ohhaih ahmuen na phak naah, palungboenghaih om mak ai.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Nang ih atiinawk loe paroeai pop o tih, na caanawk loe long ih phroh baktiah om o tih, tiah na panoek tih.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Atue phak naah aah ih cang baktiah, na mitong naah loe taprong ah na caeh tih.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Khenah, hae hmuen hae ka pakrong o, to hmuen loe oh tangtang; to pongah tahngai ah loe, na hoih haih hanah pakuem ah, tiah a naa.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
