Jakob 3
1 Nawkamyanawk, patukkung ah na oh o boih hanah poek o hmah, aicae loe karai kue lokcaekhaih a tong o tih, tito panoek oh.
Kjære søsken, ikke alle av dere skal undervise i menigheten. Gud gransker ordene ekstra nøye til dem som underviser.
2 Aicae boih paroeai hmuen sakpazaehaih a tawnh o. Lokthuih pazae ai kami loe, kakoep kami ah oh moe, takpum boih angsum thaih kami ah oh.
Alle gjør vi feil på ulike måter, men det som er vanskeligst, er å kontrollere sin egen tunge og ordene vi sier. Den som lykkes med det, er et feilfritt menneske som også har kontroll over handlingene sine.
3 Khenah, lok tahngaih thai hanah, aicae mah hrang ih tahmawh to a moem pae o; to naah ni hrang ih takpum boih paqoi thaih.
La meg bruke to bilder: Ved å legge et bissel i munnen på hesten, kan vi få den å lystre og gå dit vi vil.
4 Palongpuinawk ho khen oh, len o parai e, takhi kaham mah koeh baktiah hmuh thaih, toe palongpui mongkung mah loe amonghaih cung tetta hoiah ni a caeh koehhaih baktiah paqoi.
Og med et lite ror kan styrmannen få et stort skip til å seile akkurat dit han vil, ja, selv om det blåser kraftig.
5 To baktih toengah palai doeh takpum thungah kaom hmuen tetta ah ni oh, toe amoek parai. Khenah, tetta hmai mah taw to kangh boih!
På samme måten er det med tungen. Den er en liten del av kroppen vår, men den kan skryte av å få oss akkurat dit den vil. Et annet bilde er en liten gnist som kan tenne fyr på en hel skog.
6 Palai loe hmai ah oh moe, long zaehaih ah oh: to baktih toengah palai loe aicae takpum thungah oh moe, takpum to amhnongsak boih, takpum hmai kangsak hanah, hell hmai thungah kraksak. (Geenna g1067)
På samme måten er det med tungen. Denne lille delen på kroppen er som en gnist fra selveste helvete. Den flammer opp av ondskapen i denne verden, og kan forvandle våre liv til et inferno av ild som ødelegger hele vår tilværelse. (Geenna g1067)
7 Moi kasannawk, tavaanawk, pahuinawk hoi tuipui thungah kaom moinawk boih mongsak thaih:
Menneskene har gjennom alle tider lyktes med å temme og dressere alle slags dyr, både slike som flyr i luften, lever på land og svømmer i vannet.
8 toe palai loe mi kawbaktih mah doeh pazawk thai ai; thuitaek thai ai ih kasae ah oh moe, duekhaih kasoe ah oh.
Sin egen tunge derimot kan ikke mennesket temme. Den lever sitt eget liv, full av ondskap og dødelig gift.
9 Aicae mah ampa Sithaw to palai hoiah pakoeh moe, Sithaw hoi kanghmong ah sak ih kaminawk doeh aicae mah palai hoiah pasoih o.
Det ene øyeblikket bruker vi den for å hylle vår Gud og Far, og i neste øyeblikk bruker vi den til å forbanne menneskene, som Gud har skapt i sitt eget bilde.
10 Pakha maeto thung hoiah tahamhoihhaih hoi tangoenghaih to tacawt. Nawkamyanawk, hae tiah oh han om ai.
Av samme munnen kommer både lovsang og forbannelser. Kjære søsken, dere forstår selv at dette ikke er rett!
11 Tuibap maeto thung hoiah tui kaluep hoi tui kakhaa tacawt thai maw?
Samme kilden kan vel ikke gi både ferskvann og saltvann? Det er like umulig som at oliven skulle vokse på fikentre eller fiken på vinranker.
12 Nawkamyanawk, thaiduetkung mah Olive thaih athaih thai maw? To tih ai boeh loe misurkung mah thaiduet thaih athaih thai maw? Tuibap maeto thung hoiah tui kaluep hoi tui kakhrum tacawt thai ai.
13 Nangcae thungah palungha kami hoi panoekhaih tawn kami oh maw? Om nahaeloe palunghahaih tuinom hoiah tacawt kahoih a toksakhaih to amtuengsak nasoe.
Om noen blant dere påstår å ha fått åndelig innsikt og visdom fra Gud, må han gå foran med et godt eksempel og vise dette i praktisk handling, uten å fremheve seg selv.
14 Toe na palung thungah kasae uthaih maw, misa angcoeng koehhaih maw om nahaeloe, amoek o hmah loe, loktang lok aek hanah lok amlai o hmah.
Dersom noen er fylt av misunnelse og egoisme, avslører han at alt pratet om åndelig innsikt bare er løgn og tomt skryt.
15 To baktih palunghahaih loe ranui bang hoiah angzo ai, long hoiah angzo palunghahaih, taksa koehhaih hoiah angzo palunghahaih, taqawk khae hoiah angzo palunghahaih ah ni oh.
En slik visdom kommer ikke fra Gud. Den er jordisk, fysisk og inspirert av djevelen.
16 Uthaih hoi misa angcoenghaih kaom ahmuen ah loe, khosak anghmanghaih hoi congca kasae sakhaih to oh.
Misunnelse og egoistiske ambisjoner leder til kriminalitet og all slags ondskap.
17 Toe ranui bang hoi angzo palunghahaih loe, hmaloe koekah ciimcai moe, angdaehhaih, poeknaemhaih, kami tlim ah khosakhaih, palungnathaih hoiah koi pacoengah, athaih kahoih to athaih, mikhmai khethaih om ai, angsak cophaih doeh om ai.
Nei, den visdommen som kommer fra Gud, inspirerer oss til å gjøre det som er rett i Guds øyne. Den blir ikke årsak til konflikter, men gjør oss vennlige og hensynsfulle mot hverandre. Den hjelper oss til å vise medfølelse, slik at vi kan gjøre godt mot andre. Den lærer oss å behandle alle likt og til å være åpne og ærlige.
18 Angdaehhaih sah kaminawk loe toenghaih thingthai atii to monghaih hoiah haeh o.
Dersom vi deltar i å løse konflikter, sår vi fred blant våre medmennesker. Resultatet blir at de følger Guds vilje.
