Toksahkungnawk 28

1 Nihcae loih o boih pacoengah ni, to ahmuen loe Melta, tiah kawk ih tui mah takui ih prae, tiah panoek o vop.

Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.

2 To prae ah kaom kaminawk mah kaicae to kahoihah ang khetzawn o: kho angzoh moe, angqai parai pongah, kaicae han hmai ang cenh pae o, kaicae boih kahoihah ang khetzawn o.

De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.

3 Pawl loe hmaitik hanah thing kangqonawk to akhuih, to naah hmai bet pongah kasoe kaom pahui to tacawt moe, Pawl ih ban ah angbang pae lawngkawng.

Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.

4 To prae ah kaom kaminawk mah anih ban ah angbang lawngkawng pahui to hnuk o naah, Hae kami loe kami hum kami ni, tito palunghaengh han om ai, anih loe tuipui thung hoiah loih boeh e, a hing han taham om ai boeh, tiah maeto hoi maeto a thuih o.

Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.

5 Toe Pawl loe ahmaa caa ai, pahui to hmai thungah takhoek.

Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;

6 Kaminawk mah loe akra ai ah anih ih ngan to bawk pae ueloe, amtimh pacoengah dueh roep tih, tiah poek o: atue paroeai thung Pawl to a khet o, toe kawbangah doeh om pae ai, to naah nihcae poek amkhraih o moe, Pawl loe sithaw mue, tiah a poek o.

men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.

7 To ahmuen hoi angthla ai ah Publiu, tiah ahmin kaom kalen koek prae ukkung ih im to oh, anih mah kaicae ang lak, angmah im ah ni thumto ang cam o sak khue khawt ai, kahoihah ang khetzawn.

Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.

8 Publiu ih ampa loe ngannat moe, angsong sut: ngannat khue ai ah zokcik kana doeh a tawnh; Pawl loe anih khaeah caeh moe, lawkthuih pae, anih nuiah ban koeng pae moe, ngan a tuisak.

Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.

9 To tiah hmuen to sak pae naah, to prae ah kaom nathaih tawn kalah kaminawk doeh angzoh o moe, ngantuihaih to hnuk o.

Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.

10 Nihcae mah kaicae paroeai ang pakoeh o; nihcae caehtaak han kam sak o naah loe, kang toeng hmuenmaenawk to palongpui thungah ang puen pae o.

De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.

11 Khrah thumto ka oh o pacoengah, Kastor hoi Pollux ih krang kaom, siktue ah to prae thungah kaom, Alexandria ih palongpui hoiah ka caeh o.

Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;

12 Syracuse vangpui ah ka caeh o moe, toah ni thumto ka cam o.

og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;

13 To vangpui hoiah ka caeh o let moe, Rhegium vangpui to ka phak o: nito ka cam o pacoengah, aloih bang ih takhi to songh, omvaih niah Puteoli vangpui to ka phak o:

og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.

14 to vangpui ah nawkamyanawk to ka hnuk o, nihcae mah ni tarukto thung cam hanah ang pacae o, to ahmuen hoiah Rom vangpui ah ka caeh o.

Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.

15 Toah kaom nawkamyanawk mah kaicae angzoh ti, tiah a thaih o naah, kaicae dawt hanah, caaknaek zawhhaih Appi Forum hoi Im Thum kaom ahmuen karoek to ang zoh o: to kaminawk to Pawl mah hnuk naah, Sithaw khaeah kawnhaih lawk a thuih moe, thacakhaih to tawnh.

Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.

16 Rom vangpui ka phak o naah loe, cumvaito ukkung misatuh angraeng loe thongkrah kaminawk to kalen koek thongkrah toep kami khaeah a aap: misatuh kami maeto mah Pawl to toep moe, a koeh baktiah oh thaihaih to paek.

Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.

17 Ni thumto oh pacoengah Pawl mah Judah kami zaehoikung kacoehtanawk to kawk; nihcae loe angzoh o boih, Pawl mah nihcae khaeah, nawkamyanawk, kaminawk koeh ai ih hmuen tidoeh ka sah ai, aicae ampanawk ih atawk mah koeh ai ih hmuen doeh ka sah ai, toe Jerusalem vangpui ah kai ang naeh o moe, Rom kaminawk banah ang paek o.

Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;

18 Nihcae mah lok ang caek o naah, duek han khoek to zaehaih tidoeh ka sah ai pongah, ang prawt han koeh o.

da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.

19 Toe Judahnawk mah koeh o ai, to pongah Caesar khae caeh hanah ka hnik; toe kaimah ih kaminawk to zae net han ih na ai ni.

Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.

20 Hae pongah ni nangcae hoi anghnuk moe, lokthuih hanah kang kawk o: Israel kaminawk oephaih pongah ni kai hae sumqui hoiah ang pathlet o, tiah a naa.

Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.

21 Nihcae mah anih khaeah, Nang kawng pongah Judea prae hoiah pat ih ca to ka hnu o ai, to prae hoiah angzo nawkamyanawk mah doeh nang to kasae thui o vai ai vop.

De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.

22 Toe na poekhaih kawbangah maw oh, tiah thaih han ka koeh o: ahmuen kruekah kaom kaminawk mah loe hae kricaabu hae kasae ah thuih o, tiah a naa o.

Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.

23 Pawl hoi angqumhaih ni to khaeh o, Pawl ohhaih im ah paroeai kaminawk angzoh o; akhawnbang hoi aduembang khoek to nihcae khaeah Sithaw ukhaih prae kawng to thuih pae pacoengah, Mosi ih kaalok hoi tahmaanawk mah Cabu thungah tarik ih Jesu kawng to panoek o thai hanah a thuih pae.

Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.

24 Anih mah thuih ih lok to thoemto kaminawk mah tang o, toe thoemto kaminawk mah loe tang o ai.

Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.

25 Angmacae hoi angmacae palung adue o ai pongah, Pawl mah hae tiah lok maeto thuih pae pacoengah tacawt o ving; Kacai Muithla mah Isaiah patohhaih hoiah aicae ampanawk khaeah thuih ih lok mah loe,

De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:

26 hae kaminawk khaeah caeh ah loe, Nangcae mah na thaih o tih, toe na thaih o kop mak ai; na hnuk o tih, toe na panoek o thai mak ai:

Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

27 hae kaminawk ih palung loe amro boih boeh; nihcae loe thaih kophaih naa tawn o ai, nihcae loe mik pasim o; to tih ai nahaeloe nihcae mah a mik hoiah hnu o ueloe, a naa hoiah thaih o tih, palung hoiah thaihkophaih tawn o ueloe, nihcae amlaem o let naah, nihcae to ngan ka tuisak moeng tih, tiah thuih, tiah a naa.

for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

28 To pongah Gentelnawk khaeah Sithaw pahlonghaih to patoeh boeh, To lok to nihcae mah thaih o tih, tiah na panoek o han oh, tiah a naa.

Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.

29 Hae lok a thuih pae pacoengah, Judahnawk loe amlaem o moe, angmacae hoi angmacae paroeai lok angaek o.

Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.

30 Pawl loe saning hnetto thung a tlai ih im ah oh, anih khaeah angzo kaminawk boih to kahoihah a khetzawn,

Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,

31 pakaakung om ai ah, oephaih hoiah Sithaw mah siangpahrang ah ukhaih prae kawng to a thuih moe, Angraeng Jesu Kri kawng to patuk.

og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.