< 3 Johan 1 >

1 Kricaabu zaehoikung kacoehta mah, loktang ah ka palung ih Kaia khaeah,
Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
2 kang palung ih kami, kahoih poekhaih palungthin na tawnh baktih toengah, hmuennawk boih ah qoengh moe, ngan na tui thai hanah lawk kang thuih pae, tiah ca tarik.
Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
3 Loktang loklam to na pazui moe, loktang lok ah na oh, tiah nawkamyanawk angzoh o moe, ang thuih o naah, paroeai anghoehaih ka tawnh.
For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
4 Ka caanawk loktang thungah caeh o ti, tiah ka thaih naah, to anghoehaih pongah kalen kue anghoehaih ka tawn ai boeh.
Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
5 Palung ih kami, nawkamyanawk hoi angvinnawk khaeah, oep kaom ah tok na sak;
Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
6 nihcae mah nang ih amlunghaih to kricaabu hmaa ah thuih o boeh: nihcae mah Sithaw koehhaih baktiah tamthanglok taphong o hanah na bomh thaih nahaeloe, kahoih hmuen ah ni om tih:
og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
7 nihcae loe Anih ih ahmin hoiah ni caeh o, Gentelnawk khae hoi abomhaih tidoeh la o ai.
For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
8 Loktang toksahkung ah a oh o thai toeng hanah, aicae mah to baktih kaminawk to abomh han oh.
Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
9 Kricaabu khaeah ca ka tarik: toe nihcae zaehoikung ah kaom, Diotrephe mah kaicae talawk han koeh ai.
Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
10 To pongah, kang zoh nahaeloe, a sak ih hmuen to ka panoek sak han, anih loe aicae kasae thuih khue ai ah, nawkamyanawk doeh talawk han koeh ai: nawkamyanawk talawk han koeh kaminawk doeh pakaa moe, nihcae to kricaabu thung hoiah pathok ving.
Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
11 Palung ih kami, kahoih ai hmuen to pazui hmah, kahoih hmuen to pazui ah. Kahoih hmuen sah kami loe Sithaw ih kami ah oh: toe kahoih ai hmuen sah kami loe Sithaw to hnu ai.
Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
12 Kaminawk boih mah Demitria hoihaih kawng to thuih o, loktang lok mah doeh anih hoihaih kawng to thuih: ue, aicae mah doeh kahoihah a thuih o; a thuih o ih lok loe loktang ni, tito na panoek.
Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
13 Ca zetpui tarik han ka koeh, toe cacung hoi catui hoiah tarik ka koeh ai:
Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
14 nang hoi angqum palang tih hmang, tiah oephaih ka tawnh, to naah mikhmai kang tongah lok aram tih hmang. Nang khaeah monghaih om nasoe. Aicae ampuinawk mah ban ang sin o. Toah kaom ampuinawk to ka hmin hoiah ban sin ah.
Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!

< 3 Johan 1 >