< 2 Korin 4 >

1 Kaicae loe hae baktih toksahkung ah a oh o moe, palungnathaih a hnuk o pongah, tha a zok o ai;
Difor, då me hev denne tenesta, etter som me hev fenge miskunn, so misser me ikkje modet,
2 tamquta hoi sak ih azat kathok hmuennawk to ka takhoe o moe, minawk aling han poek angkawnhaih hoiah Sithaw lok ka thui o ai; minawk mah ang tang o thai hanah, loktang lok to ni ka thuih o, tito Sithaw mah panoek.
men me hev avsagt dei skamlege løynvegar og gjeng ikkje fram med svikråd eller forfalskar Guds ord, men ved å kunngjera sanningi steller me oss fram for alle manns samvit for Guds åsyn.
3 Ka thuih o ih kahoih tamthanglok to hawk o ving cadoeh, anghmaa angtaa kaminawk hanah ni hawk o tih:
Er då enn vårt evangelium dult, so er det dult millom deim som vert fortapte,
4 Sithaw krang ah kaom, Kri lensawkhaih kahoih tamthanglok aanghaih to, nihcae mah hnuk o thai han ai ah, hae long sithaw mah katang ai kaminawk ih palung to maengsak. (aiōn g165)
dei som guden til denne verdi hev blinda den vantruande hugen på, so ljoset frå evangeliet um Kristi herlegdom, han som er Guds bilæte, ikkje skal skina for deim. (aiōn g165)
5 Kaicae loe kaimacae koeh ah lok ka thui o ai, Kri Jesu loe Angraeng ah ohhaih kawng hoi Jesu pongah kaicae loe nangcae ih tamna ah ka oh o haih kawng to ni ka taphong o.
For ikkje oss sjølve forkynnar me, men Kristus Jesus som Herre, men oss sjølve som dykkar tenarar for Jesu skuld.
6 Sithaw mah, Kaving thung hoiah aanghaih om nasoe, tiah lokpaek. Sithaw lensawkhaih loe Jesu Kri ah oh, tiah na panoek thai hanah, aicae palung thungah aanghaih to paek.
For Gud, som sagde at ljos skulde skina fram or myrkret, han er den som og let det skina i våre hjarto, so kunnskapen um Guds herlegdom i Jesu Kristi åsyn skulde lysa fram frå oss.
7 Toe lensawk thacakhaih loe kaicae ih na ai ni, Sithaw khae hoiah ni angzoh, kaicae loe long laom thungah suek ih tacong baktiah ni ka oh o.
Men me hev denne skatten i leirkjerald, so den rike krafti skal vera av Gud og ikkje av oss,
8 Ahmuen kruekah raihaih ka tongh o, toe kam ro o ai; anghmanghaih hoiah kho ka sak o, toe palung ka boeng o ai;
med di me stødt er i trengsla, men ikkje i stengsla, tvilande, men ikkje mistvilande,
9 pacaekthlaekhaih ka tongh o, toe ka toengh o sut ai; kam timh o, toe kam ro o ai;
forfylgde, men ikkje uppgjevne, nedslegne, men ikkje tynte,
10 Jesu hinghaih kaicae takpum nuiah amtueng thai toeng hanah, Angraeng Jesu duekhaih kawng to takpum ah ka phawh o poe.
alltid berande Jesu daude med oss i likamen, at og Jesu liv må verta openberra i vår likam;
11 Kadueh thaih kaicae taksa ah Jesu hinghaih amtueng thai hanah, kahing kaicae loe Jesu Kri pongah duek hanah danpaekhaih ka tongh o toepsoep.
for endå medan me liver, vert me alltid yvergjevne til dauden for Jesu skuld, at og Jesu liv må verta openberra i vårt døyelege kjøt.
12 To tiah duekhaih mah kaicae thungah toksak, toe nangcae thungah loe hinghaih mah toksak.
Soleis er då dauden verksam i oss, men livet i dykk.
13 Ka tang pongah, ka thuih, tiah tarik ih oh; to baktih tanghaih palung to ka tawnh o, tanghaih ka tawnh o pongah, ka thuih o;
Men då me hev den same Ande med trui - etter det som stend skrive: «Eg trudde, difor tala eg» - so trur me og, difor talar me og,
14 Sithaw mah Angraeng Jesu duekhaih thung hoiah pathawk baktih toengah, kaicae doeh Jesu rang hoiah pathawk ueloe, nangcae hoi nawnto angmah hmaa ah na caeh haih tih, tiah ka panoek o.
då me veit, at han som vekte upp Herren Jesus, skal og vekkja oss upp med Jesus og stella oss fram med dykk.
15 Paroeai kaminawk mah Sithaw tahmenhaih to panoek o moe, Sithaw lensawkhaih pakoeh o thai hanah, hmuennawk boih nangcae han ih ni oh.
For det hender alt for dykkar skuld, so nåden kann vinna so mange fleire og verka rikleg takk til Guds æra.
16 To pongah tha ka zok o ai; a nui kaom taksa kami hae amro cadoeh, a thungah kaom kami loe ni thokkruek kangtha ah oh.
Difor misser me ikkje modet, men um og vårt ytre menneskje gjeng til grunns, so vert då det indre uppnya dag etter dag.
17 Atue setta thung a tongh o ih tetta pacaekthlaekhaih mah, aicae hanah kahoih parai, dungzan lensawkhaih to ohsak; (aiōnios g166)
For vår kortvarande og lette trengsla verkar for oss ei æveleg nøgd av herlegdom i yvermål på yvermål, (aiōnios g166)
18 to pongah kaicae loe kamtueng hmuennawk to ka dan o ai, kamtueng ai hmuennawk to ni ka dan o: ka hnuk o ih hmuennawk loe nawnetta hanah ni oh; toe hnuk ai ih hmuennawk loe dungzan khoek to cak poe. (aiōnios g166)
med di me ikkje fester oss ved det synlege, men ved det usynlege; for det synlege er timelegt, men det usynlege ævelegt. (aiōnios g166)

< 2 Korin 4 >