< 2 Dungkrhoekhaih 21 >

1 To pacoengah, Jehosaphat loe ampanawk khaeah anghak moe, David vangpui ah ampanaw khaeah aphum o; anih zuengah a capa Jehoram to siangpahrang ah oh.
Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted.
2 Jehosaphat capa, Jehoram ih nawkamyanawk loe Azariah, Jehiel, Zekariah, Azariah, Mikael hoi Shephatiah; hae kaminawk loe Israel siangpahrang Jehosaphat ih caa ah oh o boih.
Han hadde flere brødre - sønner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var sønner av Israels konge Josafat.
3 Ampa mah nihcae hanah paroeai kapop sui hoi sum kanglungnawk, atho kana hmuenmaenawk hoi sipae hoi thungh ih Judah vangpuinawk to tangqum ah paek; toe prae loe calu Jehoram hanah paek.
Deres far gav dem mange gaver av sølv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte.
4 Jehoram loe ampa ih prae to toep moe, kacak siangpahrang ah oh, anih loe angmah ih nawkamyanawk to sumsen hoiah hum boih, thoemto Israel angraengnawk doeh a hum.
Men da Joram hadde tiltrådt kongedømmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine brødre med sverdet og likeledes nogen av Israels høvdinger.
5 Siangpahrang ah oh amtong naah, Jehoram loe saning quithum, hnetto oh, anih mah Jerusalem to saning tazetto thung uk.
Joram var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.
6 Anih loe Ahab canu to lak moe, Ahab imthung takoh khosakhaih baktiah, Israel siangpahrangnawk caehhaih loklam to pazui; Angraeng mikhnukah hmuen kahoih to sak.
Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
7 Toe Angraeng mah David hoiah lokmaihaih to sak pongah, David imthung to phrae mak ai; anih hoi a caanawk khaeah dungzan aanghaih to paek hanah loksuek boeh.
Men Herren vilde ikke ødelegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.
8 Jehoram dung naah, Edom loe Judah prae nuiah misa angthawk moe, angmacae koeh ah siangpahrang to suek o.
I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.
9 To pongah Jehoram loe angmah ih angraengnawk hoi hrangleengnawk boih to kawk moe, anih hoi nawnto caeh; anih loe aqum ah angthawk moe, nihcae takui khoep Edom kaminawk hoi hrangleeng angthueng misatuh angraengnawk to tuk.
Da drog Joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner.
10 To pongah vaihni ni khoek to Edom kaminawk loe Judahnawk ih misa ah oh o. Jehoram loe ampanawk ih Angraeng Sithaw to pahnawt ving pongah, to nathuem ah Libnah prae doeh misa angthawk toeng.
Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
11 Judah prae ah kaom maenawk nuiah hmuensangnawk to a sak, Jerusalem ah kaom kaminawk to tangzat zawhsak moe, Judah to loklam amkhraengsak.
Han opførte også offerhauger på Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt og forførte Juda.
12 To naah tahmaa Elijah khae ih capat to anih khaeah phak, capat pongah, nam pa David ih Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih; nam pa Jehosaphat hoi Judah siangpahrang Asa caehhaih loklam ah na caeh ai boeh,
Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josafats veier og på Judas konge Asas veier,
13 toe Israel siangpahrangnawk caehhaih loklam to na pazui, Ahab imthung takoh mah sak ih baktih toengah, Judah hoi Jerusalem ah kaom kaminawk to tangzat zaw kami ah nang coengsak; nangmah pong kahoih kue, nam pa imthung takoh ih nam nawkamya khaeh mataeng doeh na hum boih;
men har vandret på Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine brødre, din egen fars sønner, som var bedre enn du,
14 to pongah khenah, vaihiah Angraeng mah nang ih kaminawk, na caanawk, na zunawk hoi na tawnh ih hmuenmaenawk boih nuiah kanung parai danpaekhaih phasak tih boeh.
så vil Herren la et hårdt slag ramme ditt folk og dine sønner og dine hustruer og alt det du eier.
15 Nangmah to doeh ni thokkruek na nathaih kasae mah, na zok thung ih tazae to tasa bangah tacawt ai karoek to, kanung parai nathaih mah pha thui tih, tiah tarik pae.
Og selv skal du rammes av en svær sykdom, en sykdom i dine innvoller, så dine innvoller efter år og dag skal falle ut på grunn av sykdommen.
16 Jehoram tuk hanah Angraeng mah Philistin hoi Ethiopia kaminawk taengah kaom Arab kaminawk ih palungthin to pahruek pae.
Så opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, så de blev vrede på Joram,
17 Nihcae loe Judah prae thungah angzoh o moe, misatuk o; siangpahrang imthung ah a hnuk o ih hmuennawk to lak pae o boih moe, a capa hoi a zunawk doeh hoih pae o king; a capa kanawk koek Jehoahaz ai ah loe capa maeto doeh tahmat o ai.
og de drog op mot Juda og brøt inn i landet og førte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans sønner og hustruer, så han ikke hadde igjen nogen av sine sønner uten sin yngste sønn Joakas.
18 Hae tiah oh pacoengah, Angraeng mah kahoih thai ai tazae nathaih to phaksak.
Og efter alt dette rammet Herren ham med en ulægelig sykdom i hans innvoller.
19 Siangpahrang loe atue sawk ah ngannat, saning hnetto boenghaih bangah loe, a nathaih to nung parai pongah, tazae to tasa bangah tacawt pae, anih loe kana nung parai pongah duek. Prae kaminawk loe anih ampanawk han sak pae o ih hmaiqoenghaih baktiah anih hanah sah pae o ai.
Og efter år og dag, da to år var gått til ende, falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, og han døde under hårde lidelser. Hans folk tendte ikke noget bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
20 Jehoram siangpahrang ah oh tangsuek naah, saning quithum, hnetto oh moe, Jerusalem to saning tazetto thung uk; anih duek naah, mi doeh palungsae o ai. Anih loe David vangpui ah aphum o, siangpahrangnawk ih taprong ah aphum o ai.
Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene.

< 2 Dungkrhoekhaih 21 >