1 Samuel 26

1 Ziph kaminawk loe Saul ohhaih ahmuen Gibeah ah caeh o moe, David loe Jeshimon vangpui hmaa ih Hakilah mae ah anghawk ai maw? tiah a naa o.

Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult på Kakilahaugen, midt imot ørkenen.

2 To pongah David to Ziph praezaek ah pakrong hanah, Israel kaminawk thung hoi qoih ih kami sang thumtonawk loe Saul hoi nawnto caeh o.

Da tok Saul ut og drog ned til Sifs ørken med tre tusen mann, som var utvalgt av hele Israel, for å søke efter David i Sifs ørken.

3 Saul loe Jeshimon vangpui hmaa ah kaom, Hakilah mae caehhaih loklam taengah atai o. Toe David loe praezaek ah oh; Saul mah anih patom, tiah David mah panoek.

Og Saul leiret sig på Kakilahaugen, midt imot ørkenen, ved veien. David holdt til i ørkenen, og da han skjønte at Saul var kommet efter ham ut i ørkenen,

4 Saul angzoh tangtang boeh, tiah panoek naah, David mah tamquta hoi misa khen kami to patoeh.

sendte han ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.

5 David loe angthawk moe, Saul ataihaih ahmuen ah caeh; Saul hoi Ner capa, misatuh angraeng Abner ohhhaih ahmuen to khet naah, Saul loe ataihaih ahmuen um li ah iih, misatuh kaminawk mah anih to takui o khoep.

Så brøt David op og kom til det sted hvor Saul hadde leiret sig, og David så stedet hvor Saul og hans hærfører Abner, Ners sønn, hadde lagt sig til å sove; Saul lå i vognborgen, men folket hadde leiret sig rundt omkring ham.

6 David mah Hit kami Ahimelek hoi Joab ih amnawk, Zeruiah capa Abishai khaeah, Mi maw kai hoi nawnto Saul ataihaih ahmuen ah caeh han? tiah a naa. To naah Abishai mah kai kang zoh han, tiah a naa.

Da tok David til orde og sa til Akimelek, hetitten, og til Abisai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå med mig ned til Saul i leiren? Abisai svarte: Jeg vil gå med dig ned.

7 To pongah David hoi Abishai loe khoving ah kaminawk ohhaih ahmuen ah caeh hoi; khenah, Saul loe ataihaih ahmuen um li ah angsong moe, angmah ih tayae to a lu taeng ih long ah a tling; Abner hoi misatuh kaminawk mah anih to takui moe, iih o.

Da David og Abisai om natten kom bort til krigsfolket, lå Saul og sov i vognborgen, og hans spyd var stukket ned i jorden ved hans hodegjerde, og Abner og folket lå rundt omkring ham.

8 Abishai mah David khaeah, Vaihniah Angraeng mah na misa to na ban ah paek boeh. To pongah anih to vai hnetto takhawh let angai ai ah, kai mah vaito ah long ah takhawh ue, tiah a naa.

Da sa Abisai til David: Gud har idag gitt din fiende i din hånd; la mig nu få støte spydet igjennem ham og ned i jorden med en eneste gang, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til!

9 Toe David mah Abishai khaeah, Hum hmah; Angraeng mah moithawk nok ih kami loe zaehaih om ai ah mi mah maw ban phok thai tih?

Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?

10 David mah, Angraeng hing baktih toengah, Angraeng angmah anih to hum tih, to tih ai boeh loe angmah ih atue phak naah dueh tih, to tih ai boeh loe misatuk naah anghmaa angtaa tih.

Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten nu hans dag kommer, og han dør, eller han drar i krig og blir bortrykket.

11 Toe Angraeng mah situi bawh ih kami nuiah ban phok han Angraeng mah pakaa. A lu taeng ih tayae hoi tui tabu to mah la pae ving si loe, amlaem si, tiah a naa.

Herren fri mig fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta nu spydet, som står ved hans hodegjerde, og vannkrukken og la oss gå!

12 To pongah David mah Saul lu taeng ih tayae hoi tui tabu to lak moe, caeh hoi ving; mi mah doeh hnu ai, mi mah doeh panoek ai; Angraeng mah iih mueksak pongah, nihcae loe iih o boih, mi doeh anglawt o ai.

Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hodegjerde, og de gikk sin vei, og der var ingen som så det eller merket det eller våknet - de sov alle sammen, fordi Herren hadde latt en dyp søvn falle på dem.

13 To naah David loe nihnik salak hoi kangthla kue ahmuen, mae laep bangah caeh moe, maesom nuiah angdoet.

Derefter gikk David over på den andre side av dalen og stod langt borte på toppen av fjellet - det var et godt stykke mellem dem.

14 David mah kaminawk hoi Ner capa Abner to hang thuih; Abner, ka lok hae nang pathim mak ai maw? tiah a naa. Abner mah, Siangpahrang hang thuih kami loe mi aa? tiah a naa.

Og David ropte til krigsfolket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Og Abner svarte: Hvem er du som roper hit over til kongen?

15 David mah, Nang loe misahoih kami maeto ah na oh na ai maw? Nang baktiah mi maw Israel thungah kaom? Tipongah na siangpahrang to na toep ai loe? Na angraeng siangpahrang to hum hanah kami maeto angzoh boeh.

Da sa David til Abner: Du er jo en mann som ikke har sin like i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? Det kom en av folket og vilde drepe kongen, din herre.

16 Na sak ih hmuen loe hoih ai. Angraeng loe hing baktih toengah, Angraeng mah situi hoi bawh ih na angraeng to kahoih ah na toep ai pongah, na duek han oh. Khenah, siangpahrang lu taeng ih tayae hoi tui tabu loe naa ah maw oh ving boeh? tiah a naa.

Det er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever: I er dødsens, I som ikke har holdt vakt over eders herre, han som er Herrens salvede. Se nu efter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som stod ved hans hodegjerde!

17 Saul mah David ih lok to panoek naah, To lok loe, ka capa David ih lok maw? tiah a naa. David mah, Aw ka angraeng, siangpahrang, kai ih lok ni, tiah a naa.

Da kjente Saul Davids røst og sa: Er det din røst, min sønn David? David svarte: Ja, herre konge!

18 To pacoengah anih mah, Tipongah ka angraeng mah na tamna to patom khing loe? Timaw ka sak, ka ban mah tih sethaih maw sak?

Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener således? Hvad har jeg gjort, og hvad ondt er der i min hånd?

19 Ka angraeng siangpahrang, vaihi na tamna ih lok hae tahngai ah. Kai naeh hanah Angraeng mah na pahruek nahaeloe, a paek ih hmuen to talawk nasoe, toe kaminawk mah pahruek nahaeloe, Angraeng hmaa ah kasae tongh nasoe; nihcae mah, Caeh ah loe, kalah sithawnawk to bok ah, tiah ang naa o, vaihniah Angraeng qawktoephaih ahmuen thung hoiah nang to ang haek o boeh.

Hør nu, herre konge, din tjeners ord: Er det Herren som har egget dig op mot mig, så forson ham ved et offer! Men er det mennesker, så være de forbannet for Herrens åsyn, fordi de nu har drevet mig bort, så jeg ikke får opholde mig i Herrens eget land - de sier: Gå bort og tjen andre guder!

20 To pongah Angraeng hmaa ah ka thii hae long ah krahsak hmah; kami mah mae nuiah tarik amee baktih toengah, Israel siangpahrang mah uithlinawk to amee toeng, tiah a naa.

Og la nu ikke mitt blod bli utøst langt borte fra Herrens åsyn, siden Israels konge har draget ut for å lete efter en loppe, likesom en jager efter en akerhøne i fjellet.

21 To naah Saul mah, Ka zae boeh; ka capa David amlaem lai ah; vaihniah ka hinghaih atho kaom ah nang suek pongah, nang hae kang hum mak ai boeh; kai loe kamthu baktiah tok ka sak moe, paroeai ka zae boeh, tiah a naa.

Da sa Saul: Jeg har syndet; kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre dig noget ondt mere, siden mitt liv var så dyrt i dine øine idag. Jeg har virkelig båret mig at som en dåre og faret storlig vill.

22 David mah, Siangpahrang ih tayae loe hae ah oh, nangmah ih kami thendoeng maeto angzo nasoe loe, la nasoe.

David svarte: Se, her er ditt spyd, konge! La en av dine tjenere komme hit over og hente det!

23 Angraeng mah kaminawk boih khaeah, angmah ih toenghaih hoi a oepthohhaih tangqum to paek; Angraeng mah vaihniah nang hae ka ban ah paek boeh; toe Angraeng mah situi bawh ih kami khaeah ban ka phok mak ai.

Men Herren vil gjengjelde mig min rettferdighet og troskap. Herren gav dig idag i min hånd; men jeg vilde ikke legge hånd på Herrens salvede.

24 Khenah, Vaihniah na hinghaih atho kang ohsak baktih toengah, Angraeng mah doeh ka hinghaih hae atho omsak toeng nasoe loe, raihaih thung hoi ka na pahlong nasoe, tiah a naa.

Og sa høit verd som ditt liv hadde i mine øine idag, så høit verd skal mitt liv ha i Herrens øine, så han frir mig ut av all trengsel.

25 To naah Saul mah, David khaeah, Ka capa David, tahamhoihaih om nasoe; na sak ih hmuen boih nuiah lensawkhaih hoi akoep nasoe loe, pazawkhaih tawn nasoe, tiah a naa. To pongah David loe angmah ih loklam ah caeh, Saul doeh angmah im ah amlaem let.

Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Alt det du tar dig fore, skal du og kunne fullføre. Så gikk David sin vei, og Saul drog hjem igjen.