1 Samuel 18
1 David hoi Saul lokthuih hoi boih pacoengah, Jonathan loe David poekhaih baktiah poekhaih tawnh pongah, anih to angmah ih takpum baktiah palung.
Efter hans samtale med Saul droges Jonatans sjel til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv.
2 To na niah Saul mah David to lak, ampa im ah amlaemsak ai boeh.
Samme dag tok Saul ham til sig og lot ham ikke mere få vende tilbake til sin fars hus.
3 Jonathan mah David to angmah ih takpum baktiah palung pongah, anih hoi lokkamhaih to sak.
Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv.
4 Jonathan loe angmah ih kahni to angkhring moe, David to paek; a khukbuennawk, a sumsen, kalii hoi kaengkaehnawk doeh a paek.
Og Jonatan tok av sig den kappe han hadde på, og gav den til David og likeså sine krigsklær, ja endog sitt sverd og sin bue og sitt belte.
5 David loe Saul mah toksak hanah patoeh kruek a caeh moe, palunghahaih hoiah sak pongah, Saul mah araengh kasang misatuh kaminawk ukkung tok to paek. Anih loe kaminawk boih hoi Saul ih tamnanawk boih mah doeh tapom ih kami ah oh.
Så drog David ut i krigen; i alt det Saul sendte ham til, bar han sig klokt at; Saul satte ham over sine krigsmenn, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
6 David mah Philistin kaminawk to hum moe, im ah amlaem naah, Israel vangpuinawk ih nongpatanawk loe tacawt o boih moe, atuenpawk congca hoi cingcengnawk to boh o, anghoehaih laa to sak o moe, hnawhaih hoiah Saul siangpahrang to dawt o.
Så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer og med gledesrop og med musikk.
7 Nongpatanawk loe Saul mah sangto hum moe, David mah sang hato hum, tiah maeto pacoeng maeto laa sak o.
Og de dansende kvinner istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.
8 To naah David mah sang hato hum moe, kai loe sangto khue ang hum o sak, prae khue ai ah loe, kalah hmuen timaw ka hak han oh vop? tiah Saul mah poekhaih tawnh pongah, to tiah thuih ih lok pongah paroeai palungphui.
Da blev Saul meget vred; for dette ord likte han ille, og han sa: De har gitt David titusener, og mig har de gitt tusener, og nu står det bare tilbake at han får kongedømmet.
9 To pongah to na ni hoi kamtong Saul mah David to uthaih mik hoiah khet.
Fra den dag så Saul stadig skjevt til David.
10 Khawnbangah loe Angraeng khae hoi kasae muithla to Saul nuiah krak; Saul mah a imthung aum ah lok taphong naah, David mah sak zong ih baktih toengah, Saul hanah katoeng to kruek pae, toe Saul loe a ban ah tayae to sinh.
Dagen efter kom det en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i sitt hus, mens David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag, og Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul mah tapang hoi nawnto David to takhawh han, tiah poekhaih tawnh pongah, tayae to takhawh. Toe David mah tayae to vai hnetto ayae taak ving.
Da svang Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennem David og inn i veggen. Men David bøide sig til side for ham to ganger.
12 Angraeng loe Saul khae hoi tacawt moe, David khaeah oh pongah, Saul mah David to zit.
Saul var redd for David; for Herren var med ham, men fra Saul var han veket bort.
13 To pongah Saul mah David to angmah khae hoiah tacawtsak moe, misatuh kami sangto ukkung angraeng ah suek; David loe anih taeng hoiah tacawt moe, misatuh kaminawk to zaehhoih.
Derfor sendte Saul ham fra sig og satte ham til høvedsmann over tusen; og han drog ut og drog inn foran folket.
14 Angraeng mah oh thuih pongah, David loe a caehhaih loklam kruekah palunghahaih hoiah toksak.
Og David bar sig klokt at i alt han tok sig fore, og Herren var med ham.
15 A sak ih hmuen boih ah acoehaih hoiah sak, tiah Saul mah hnuk naah, anih to zit.
Da nu Saul så at han bar sig meget klokt at, grudde han for ham.
16 Toe David loe misatuk naah kaminawk boih zaehhoih pongah, Israel hoi Judah kaminawk mah palung o.
Men hele Israel og Juda hadde David kjær; for det var han som drog ut og drog inn foran dem.
17 Saul mah David khaeah, Khenah, canu kacoeh Rerab hae ka tawnh; na zu ah kang paek han; kai han misahoih ah loe, Angraeng hanah misa to tuh ah, tiah a naa. Saul mah, David nuiah ban ka phok mak ai, Philistinnawk mah anih nuiah ban phok o nasoe, tiah poekhaih tawnh.
Og Saul sa til David: Her er min eldste datter Merab; henne vil jeg gi dig til hustru; la mig bare se at du er en djerv stridsmann og fører Herrens kriger! For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham.
18 Toe David mah Saul khaeah, Kai loe mi maw? Kai loe mi maw? Israel prae thungah kai hoi ka imthung takoh khosakhaih loe kawbangmaw oh moe, siangpahrang canu ih sava ah ka oh han? tiah a naa.
David svarte Saul: Hvem er jeg, og hvem er mine frender, min fars ætt i Israel, at jeg skulde bli kongens svigersønn?
19 Toe David mah Saul ih canu Merab lakhaih atue phak naah loe, a canu to Meholah ih kami Adriel hanah paek ving.
Men da tiden kom at Merab, Sauls datter, skulde gis til David, blev hun gitt Adriel fra Mehola til hustru.
20 Saul canu Mikal mah loe David to koeh; to kawng to Saul khaeah a thuih pae o naah, Saul loe poeknawm.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han godt om det.
21 Saul mah, Ka canu Mikal to anih han ka paek han, to tiah ni Mikal hae anih han dongh patung pae baktiah om ueloe, Philistinnawk ban ah amaan thai tih, tiah poek. To pongah Saul mah David khaeah, Nang loe vaihniah ka canu ih sava ah na om tih boeh, tiah a naa.
Saul tenkte: Jeg vil la ham få henne, så hun kan bli til en snare for ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Og Saul sa til David: Ved min annen datter skal du idag bli min svigersønn.
22 To naah Saul mah a tamnanawk to kawk moe, David khaeah hae lok hae thui pae oh, Khenah, siangpahrang loe na nuiah poeknawm, anih ih tamnanawk boih mah doeh nang ang palung o; to pongah vaihniah a canu ih sava ah om lai ah, tiah a naa o.
Og Saul bød sine tjenere: Tal hemmelig med David og si: Kongen liker dig, og alle hans tjenere har dig kjær; bli derfor nu kongens svigersønn!
23 To lok to Saul ih tamnanawk mah David khaeah thuih pae o let; toe David mah, Kai loe khingya koi om ai kamtang caa ah ka oh pongah, siangpahrang canu ih sava ah oh hae hmuen tetta ah maw na poek o? tiah a naa.
Da Sauls tjener sa disse ord til David, svarte han: Synes I det er en ringe ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.
24 Saul ih tamnanawk mah Saul khaeah, David mah hae tiah lokthuih, tiah a thuih pae o let,
Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: Således sa David.
25 to naah Saul mah, Siangpahrang mah na zu lakhaih atho paek han koeh ai, a misanawk nuiah lu lak hanah, Philistin kaminawk ih tangyat hin cumvaito ni a koeh, tiah David khaeah thui pae oh, tiah a naa. Saul poekhaih loe Philistin kaminawk ban ah David to dueksak han koeh.
Da sa Saul: Så skal I si til David: Kongen krever ingen annen festegave enn hundre filister-forhuder, så han kan få hevnet sig på kongens fiender. Men Saul tenkte å felle David ved filistrenes hånd.
26 To lok to a tamnanawk mah David khaeah thuih pae o naah, David mah siangpahrang canu ih sava ah oh hanah koeh. Atue khaehhaih ni akoep ai naah,
Da hans tjenere fortalte David dette, var David glad over at han skulde bli kongens svigersønn. Og før tiden ennu var ute,
27 David loe angthawk moe, angmah ih kaminawk hoi nawnto caeh pacoengah, Philistin kaminawk cumvai hnetto hum. Nihcae ih tangyat hin to a lak moe, siangpahrang canu ih sava ah oh thai hanah siangpahrang khaeah a sinh pae. To naah Saul mah a canu Mikal to zu ah paek.
gjorde David sig rede og drog avsted med sine menn og slo ihjel to hundre mann blandt filistrene. Og David tok deres forhuder med sig og la dem fulltallig frem for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da gav Saul ham sin datter Mikal til hustru.
28 Angraeng mah David to oh haih, a canu Mikal mah David palung parai, tiah Saul mah panoek.
Nu så Saul og forstod at Herren var med David; og Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 To naah Saul mah David to zit aep aep; to tiah a hing thung Saul loe David ih misa ah oh.
Da blev Saul ennu mere redd David, og Saul var Davids fiende all sin tid.
30 To pacoengah Philistin kaminawk loe Israel kaminawk tuk hanah angzoh o let; to tiah misatuk han angzoh o pacoengah doeh, David loe kalah Saul ih misatuh kaminawk pongah palunghahaih hoiah misa to tuk pongah, anih loe ahmin amthang aep aep.
Så drog filistrenes høvdinger ut i krigen, og så ofte de drog ut, bar David sig klokere at enn alle Sauls tjenere, og han fikk et stort navn.
