1 Korin 2

1 Nawkamyanawk, Kahoih Sithaw tamthanglok taphong hanah nangcae khae kang zoh naah, lokthuih kophaih maw, to tih ai boeh loe palunghahaih hoiah maw kang zo ai.

Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

2 Jesu Kri hoi Anih takhinghaih lok khue ai ah loe, nangcae khae hoi panoek koehhaih tidoeh ka tawn ai.

for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

3 Thazokhaih, zithaih hoi paroeai tasoehhaih hoiah ni nangcae khaeah ka oh.

Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

4 Lok ka thuih moe, tamthanglok ka taphong naah, kami palunghahaih hoiah zoekhaih lok to ka thui ai, toe thacak Muithla amtuenghaih hoiah ni lok to ka thuih:

og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

5 na tang o haih loe kami palunghahaih nuiah amha han om ai, Sithaw thacakhaih nuiah ni amha han oh.

forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

6 Palunghahaih lok to tanghaih bangah akoep kaminawk khaeah a thuih o: toe tiah doeh kangcoeng ai, hae long palunghahaih lok hoi hae long ukkungnawk ih palunghahaih lok to a thui o ai: (aiōn g165)

Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; (aiōn g165)

7 toe lensawkhaih ah a oh o hanah, long om ai naah Sithaw mah paek ih panoek karai palunghahaih lok, kathuk Sithaw palunghahaih lok to ni a thuih o: (aiōn g165)

men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, (aiōn g165)

8 to kathuk palunghahaih loe hae long nui ukkungnawk mah panoek o ai: nihcae mah panoek o nahaeloe, lensawkhaih Angraeng to takhing o mak ai. (aiōn g165)

den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; (aiōn g165)

9 Sithaw mah a palung ih kaminawk hanah sak pae ih hmuennawk loe, mik hoiah hnu ai, naa hoiah thai ai, kami ih palung thungah doeh akun ai, tiah tarik ih oh.

men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

10 Toe Sithaw mah to hmuennawk to Angmah ih Muithla rang hoiah aicae khaeah amtuengsak boeh: Muithla loe hmuennawk boih to pakrong, ue, kathuk Sithaw ih hmuennawk doeh pakrong.

Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

11 Kami takoh thungah kaom hmuennawk loe angmah ih palung thungah kaom palung khue mah ai ah loe mi mah maw panoek thai tih? To baktih toengah Sithaw ih hmuennawk doeh Sithaw ih Muithla mah ai ah loe mi mah doeh panoek thai ai.

for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

12 Sithaw mah aicae khaeah azom ah paek ih hmuennawk to a panoek o thai hanah, long muithla na ai ah, Sithaw ih Muithla to vaihi azom ah a hnuk o boeh.

men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

13 A thuih o ih hmuennawk doeh, kami palunghahaih mah patuk ih loknawk hoiah a thui o ai, Kacai Muithla mah patuk ih lok baktiah ni a thuih o; Muithla ih hmuennawk to Muithla lok hoiah a thuih o.

det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

14 Toe taksa ah kaom kami mah loe Sithaw Muithla ih hmuennawk to talawk thai ai: to hmuennawk loe anih han amthuhaih ah ni oh: Muithla bang panoek thaihaih hmuennawk ah oh pongah, anih mah panoek thai ai.

Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

15 Toe Muithla kami loe to hmuennawk boih pathlaeng moe panoek thaih, toe anih loe mi mah doeh panoek thai ai.

men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

16 Anih patuk thai hanah, Angraeng poekhaih panoek thaih mi maw kaom? Toe aicae loe Kri poekhaih to a tawnh o.

for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.