< গীতসংহিতা 128 >

1 আরোহণ-গীত। ধন্য প্রত্যেকে যে সদাপ্রভুুকে সম্মান করে, যে তাঁর পথে চলে।
Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!
2 তোমার হাত যোগান দেবে, তুমি আনন্দ করবে; তুমি ধন্য হবে এবং উন্নতি লাভ করবে।
Det dine hender avlar, skal du njota, sæl er du, og det gjeng deg vel.
3 তোমার ঘরের ভেতরে তোমার স্ত্রী ফলবতী দ্রাক্ষালতার মতো হবে; তোমার শিশুরা জিত বৃক্ষের চারার মতো হবে তারা টেবিলের চারদিকে বসবে।
Kona di er som eit fruktrikt vintre inne i ditt hus; borni dine er som oljekvister kringum bordet ditt.
4 হ্যাঁ, অবশ্যই, মানুষটি ধন্য হবে যে সদাপ্রভুুকে সম্মান করে।
Sjå, soleis vert den mann velsigna, som ottast Herren.
5 সদাপ্রভুু সিয়োন থেকে আমাকে আশীর্বাদ করুন, যেন তুমি সারাজীবন ধরে যিরুশালেমের উন্নতি দেখতে পাও।
Herren signe deg frå Sion! sjå med lyst på Jerusalems lukka alle dine livedagar!
6 তোমার সন্তানদের বংশ দেখতে পাও। ইস্রায়েলের উপরে শান্তি হোক।
Og måtte du sjå born av dine born! Fred vere yver Israel!

< গীতসংহিতা 128 >