< গীতসংহিতা 122 >

1 দায়ূদের, আরোহণ গীত। আমি আনন্দিত হলাম পেলাম যখন তারা আমাকে বলে, চল আমরা সদাপ্রভুুর গৃহে যাই।
Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»
2 আমারদের পা তোমার দরজার ভেতরে দাঁড়িয়ে, যিরুশালেম।
Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.
3 যিরুশালেম একটা শহরের মত তৈরী হয়েছিল যা একত্র সংযুক্ত শহরের মত।
Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.
4 জাতিরা সেই জায়গায় গেল, সদাপ্রভুুর বংশ, ইস্রায়েলের যেমন বিধি সদাপ্রভুুর ধন্যবাদ দিতে গেল।
Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.
5 সেখানে নেতারা সিংহাসনে বসল দায়ূদ কুলের বিচারের জন্য।
For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.
6 প্রার্থনা কর যিরুশালেমের শান্তির জন্য, যারা তোমাকে প্রেম করে তাদের উন্নতির জন্য।
Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!
7 তোমার প্রাচীরের মধ্যে শান্তি হোক, তোমার অট্টালিকার মধ্যে উন্নতি হোক।
Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!
8 আমার ভাইদের এবং সঙ্গীদের জন্য আমি এখন বলবো, “তোমার মধ্যে শান্তি হোক।”
For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»
9 আমাদের ঈশ্বর সদাপ্রভুুর গৃহে আমি তোমার মঙ্গলের জন্য প্রার্থনা করব।
For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

< গীতসংহিতা 122 >