< المَزامِير 128 >
طُوبَاكَ يَامَنْ تَتَّقِي الرَّبَّ وَتَسْلُكُ فِي طُرُقِهِ. | ١ 1 |
Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!
لأَنَّكَ تَأْكُلُ مِنْ تَعَبِ يَدَيْكَ وَتَتَمَتَّعُ بِالسَّعَادَةِ وَالْخَيْرِ. | ٢ 2 |
Det dine hender avlar, skal du njota, sæl er du, og det gjeng deg vel.
تَكُونُ امْرَأَتُكَ كَكَرْمَةٍ مُثْمِرَ ةٍ فِي جَوَانِبِ بَيْتِكَ، وَأَبْنَاؤُكَ كَأَغْرَاسِ الزَّيْتُونِ حَوْلَ مَائِدَتِكَ. | ٣ 3 |
Kona di er som eit fruktrikt vintre inne i ditt hus; borni dine er som oljekvister kringum bordet ditt.
هَكَذَا يُبَارَكُ الرَّجُلُ الَّذِي يَتَّقِي الرَّبَّ. | ٤ 4 |
Sjå, soleis vert den mann velsigna, som ottast Herren.
يُبَارِكُكَ الرَّبُّ مِنْ صِهْيَوْنَ، حَتَّى تَشْهَدَ خَيْرَ أُورُشَلِيمَ كُلَّ أَيَّامِ حَيَاتِكَ، | ٥ 5 |
Herren signe deg frå Sion! sjå med lyst på Jerusalems lukka alle dine livedagar!
وَتَعِيشَ لِتَرَى أَحْفَادَكَ. وَلْيَكُنْ لِشَعْبِ إِسْرَائِيلَ سَلاَمٌ. | ٦ 6 |
Og måtte du sjå born av dine born! Fred vere yver Israel!