< الأمثال 5 >

يَاابْنِي أَصْغِ إِلَى حِكْمَتِي، وَأَرْهِفْ أُذُنَكَ إِلَى قَوْلِ فِطْنَتِي. ١ 1
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
لِكَيْ تَدَّخِرَ الْفِطْنَةَ، وَتَرْعَى شَفَتَاكَ الْعِلْمَ. ٢ 2
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
لأَنَّ شَفَتَيِ الْمَرْأَةِ الْعَاهِرَةِ تَقْطُرَانِ شَهْداً، وَحَدِيثَهَا أَكْثَرُ نُعُومَةً مِنَ الزَّيْتِ، ٣ 3
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
لَكِنَّ عَاقِبَتَهَا مُرَّةٌ كَالْعَلْقَمِ، حَادَّةٌ كَسَيْفٍ ذِي حَدَّيْنِ. ٤ 4
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
تَنْحَدِرُ قَدَمَاهَا إِلَى الْمَوْتِ، وَخَطْوَاتُهَا تَتَشَبَّثُ بِالْهَاوِيَةِ. (Sheol h7585) ٥ 5
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
لاَ تَتَأَمَّلُ طَرِيقَ الْحَيَاةِ؛ تَتَرَنَّحُ خَطْوَاتُهَا وَهِيَ لاَ تُدْرِكُ ذَلِكَ. ٦ 6
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
وَالآنَ أَصْغُوا إِلَيَّ أَيُّهَا الْبَنُونَ، وَلاَ تَهْجُرُوا كَلِمَاتِ فَمِي. ٧ 7
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
أَبْعِدْ طَرِيقَكَ عَنْهَا، وَلاَ تَقْتَرِبْ مِنْ بَابِ بَيْتِهَا، ٨ 8
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
لِئَلاَّ تُعْطِيَ كَرَامَتَكَ لِلآخَرِينَ، وَسِنِي عُمْرَكَ لِمَنْ لاَ يَرْحَمُ، ٩ 9
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
فَيَسْتَهْلِكَ الْغُرَبَاءُ ثَرْوَتَكَ حَتَّى الشِّبَعِ، وَتَضْحَى غَلَّةُ أَتْعَابِكَ فِي بَيْتِ الأَجْنَبِيِّ. ١٠ 10
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
فَتَنُوحَ فِي أَوَاخِرِ حَيَاتِكَ، عِنْدَ فَنَاءِ لَحْمِكَ وَجَسَدِكَ، لإِصَابَتِكَ بِأَمْرَاضٍ مُعْدِيَةٍ، ١١ 11
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
وَتَقُولَ: «كَيْفَ مَقَتُّ التَّأْدِيبَ، وَاسْتَخَفَّ قَلْبِي بِالتَّوْبِيخِ، ١٢ 12
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
فَلَمْ أُصْغِ إِلَى تَوْجِيهِ مُرْشِدِيَّ، وَلاَ اسْتَمَعْتُ إِلَى مُعَلِّمِيَّ. ١٣ 13
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
حَتَّى كِدْتُ أَتْلَفُ فِي وَسَطِ الْجُمْهُورِ وَالْجَمَاعَةِ». ١٤ 14
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
اشْرَبْ مَاءً مِنْ جُبِّكَ، وَمِيَاهاً جَارِيَةً مِنْ بِئْرِكَ. ١٥ 15
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
أَيَنْبَغِي عَلَى يَنَابِيعِكَ أَنْ تَفِيضَ إِلَى الْخَارِجِ كَأَنْهَارِ مِيَاهٍ فِي الشَّوَارِعِ؟ ١٦ 16
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
لِيَكُنْ أَوْلاَدُكَ لَكَ وَحْدَكَ، لاَ نَصِيبَ لِلْغُرَبَاءِ مَعَكَ فِيهِمْ. ١٧ 17
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
لِيَكُنْ يَنْبُوعُ عِفَّتِكَ مُبَارَكاً، وَاغْتَبِطْ بِامْرَأَةِ شَبَابِكَ، ١٨ 18
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
فَتَكُونَ كَالظَّبْيَةِ الْمَحْبُوبَةِ وَالْوَعْلَةِ الْبَهِيَّةِ، فَتَرْتَوِيَ مِنْ فَيْضِ فِتْنَتِهَا، وَتَظَلَّ دَائِماً أَسِيرَ حُبِّهَا. ١٩ 19
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
لِمَاذَا تُوْلَعُ يَاابْنِي بِالْمَرْأَةِ الْعَاهِرَةِ أَوْ تَحْتَضِنُ الْغَرِيبَةَ؟ ٢٠ 20
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
فَإِنَّ تَصَرُّفَاتِ الإِنْسَانِ مَكْشُوفَةٌ أَمَامَ عَيْنَيِ الرَّبِّ، وَهُوَ يُبْصِرُ جَمِيعَ طُرُقِهِ. ٢١ 21
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
آثَامُ الْمُنَافِقِ تَتَصَيَّدُهُ، وَيَعْلَقُ بِحِبَالِ خَطِيئَتِهِ. ٢٢ 22
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
يَمُوتُ افْتِقَاراً إِلَى التَّأْدِيبِ، وَبِحُمْقِهِ يَتَشَرَّدُ. ٢٣ 23
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.

< الأمثال 5 >