< الأمثال 10 >

هَذِهِ أَمْثَالُ سُلَيْمَانَ: الابْنُ الْحَكِيمُ مَسَرَّةٌ لأَبِيهِ، وَالابْنُ الْجَاهِلُ حَسْرَةٌ لأُمِّهِ. ١ 1
Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
كُنُوزُ الْمَالِ الْحَرَامِ لاَ تُجْدِي، وَلَكِنَّ الْحَقَّ يُنَجِّي مِنَ الْمَوْتِ. ٢ 2
Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
لاَ يُجِيعُ الرَّبُّ نَفْسَ الصِّدِّيقِ، أَمَّا هَوَى الأَشْرَارِ فَيَنْبِذُهُ. ٣ 3
Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
الْعَامِلُ بِيَدٍ مُسْتَرْخِيَةٍ يَفْتَقِرُ، أَمَّا الْيَدُ الْكَادِحَةُ فَتُغْنِي. ٤ 4
Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
مَنْ يَجْمَعُ فِي الصَّيْفِ مَؤُونَتَهُ هُوَ ابْنٌ عَاقِلٌ، أَمَّا الَّذي يَنَامُ فِي مَوْسِمِ الْحَصَادِ فَهُوَ ابْنٌ مُخْزٍ. ٥ 5
Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
تُتَوِّجُ الْبَرَكَاتُ رَأْسَ الصِّدِّيقِ، أَمَّا فَمُ الأَشْرَارِ فَيَطْغَى عَلَيْهِ الظُّلْمُ. ٦ 6
Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
ذِكْرُ الصِّدِّيقِ بَرَكَةٌ، وَاسْمُ الأَشْرَارِ يَعْتَرِيهِ الْبِلَى. ٧ 7
Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
الْحَكِيمُ الْقَلْبِ يَتَقَبَّلُ الْوَصَايَا، وَالْمُتَبَجِّحُ الشَّفَتَيْنِ مَصِيرُهُ الْخَرَابُ. ٨ 8
Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
مَنْ يَسْلُكُ بِاسْتِقَامَةٍ يَسِيرُ مُطْمَئِنّاً، وَذُو الطُّرُقِ الْمُنْحَرِفَةِ يُفْتَضَحُ. ٩ 9
den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
مَنْ يَغْمِزُ بِعَيْنِهِ مَكْراً يُوَلِّدُ غَمّاً. وَالْمُوَبِّخُ بِجُرْأَةٍ يَصْنَعُ سَلاَماً. ١٠ 10
Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
فَمُ الصِّدِّيقِ يَنْبُعُ بِكَلاَمِ الْحَيَاةِ، أَمَّا فَمُ الشِّرِّيرِ فَيَطْغَى عَلَيْهِ الظُّلْمُ. ١١ 11
Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
الْبَغْضَاءُ تُثِيرُ الْخُصُومَاتِ، وَالْمَحَبَّةُ تَسْتُرُ جَمِيعَ الذُّنُوبِ. ١٢ 12
Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
فِي شَفَتَيِ الْعَاقِلِ تَكْمُنُ حِكْمَةٌ أَمَّا الْعَصَا فَمِنْ نَصِيبِ ظَهْرِ الأَحْمَقِ. ١٣ 13
På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
الْحُكَمَاءُ يَذْخَرُونَ الْمَعْرِفَةَ، أَمَّا فَمُ الْغَبِيِّ فَيَجْلِبُ الدَّمَارَ. ١٤ 14
Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
ثَرْوَةُ الْغَنِيِّ قَلْعَتُهُ الْحَصِينَةُ، وَفِي فَقْرِ الْمَسَاكِينِ هَلاَكُهُمْ. ١٥ 15
Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
عَمَلُ الصِّدِّيقِ يُفْضِي إِلَى الْحَيَاةِ، وَرِبْحُ الشِّرِّيرِ يُؤَدِّي إِلَى الْخَطِيئَةِ. ١٦ 16
Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
مَنْ يَعْمَلُ بِمُقْتَضَى التَّعْلِيمِ يَسِرْ فِي دَرْبِ الْحَيَاةِ، وَمَنْ يَرْفُضِ التَّأْدِيبَ يَضِلّ. ١٧ 17
Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
مَنْ يُضْمِرْ الْبَغْضَاءَ تَنْطِقْ شَفَتَاهُ بِالْكَذِبِ، وَمَنْ جَاهَرَ بِالْمَذَمَّةِ فَهُوَ أَحْمَقُ. ١٨ 18
Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
فِي كَثْرَةِ الْكَلاَمِ زَلاَّتُ لِسَانٍ، وَمَنْ يَضْبِطُ شَفَتَيْهِ فَهُوَ عَاقِلٌ. ١٩ 19
Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
كَلاَمُ الصِّدِّيقِ كَالْفِضَّةِ الْمُصَفَّاةِ، وَقَلْبُ الشِّرِّيرِ يَخْلُو مِنْ كُلِّ قِيمَةٍ. ٢٠ 20
Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
كَلاَمُ الصِّدِّيقِ يُفِيدُ كَثِيرِينَ، أَمَّا الْحَمْقَى فَيَمُوتُونَ مِنْ سُوءِ الْفَهْمِ. ٢١ 21
Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
فِي بَرَكَةِ الرَّبِّ غِنىً وَلاَ تُضِيفُ إِلَيْهَا الْمَشَقَّةُ تَعَباً. ٢٢ 22
D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
ارْتِكَابُ الْفَاحِشَةِ عِنْدَ الْجَاهِلِ كَاللَّعِبِ، أَمَّا حُسْنُ التَّصَرُّفِ فَمَسَرَّةٌ لِلْحَكِيمِ. ٢٣ 23
Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
مَا يَخْشَى مِنْهُ الشِّرِّيرُ يُقْبِلُ إِلَيْهِ، وَشَهْوَةُ الصِّدِّيقيِنَ تُمْنَحُ لَهُمْ. ٢٤ 24
Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
يَتَلاَشَى الشِّرِّيرُ كَمَا تَتَلاَشَى الزَّوْبَعَةُ، أَمَّا الصِّدِّيقُ فَيَخْلُدُ إِلَى الأَبَدِ. ٢٥ 25
Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
الْكَسُولُ لِمَنْ أَرْسَلَهُ كَالْخَلِّ لِلأَسْنَانِ أَوْ كَالدُّخَانِ لِلْعَيْنَيْنِ. ٢٦ 26
Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
تَقْوَى الرَّبِّ تُطِيلُ أَيَّامَ الْحَيَاةِ، أَمَّا سِنُو الشِّرِّيرِ فَتُقْصَرُ. ٢٧ 27
Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
الْبَهْجَةُ هِيَ أَمَلُ الصِّدِّيقِ، وَرَجَاءُ الأَشْرَارِ مَآلُهُ الفَنَاءُ. ٢٨ 28
Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
طَرِيقُ الرَّبِّ هُوَ مَلاَذٌ لِلْمُسْتَقِيمِينَ، وَدَمَارٌ لِفَاعِلِي الإِثْمِ. ٢٩ 29
Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
لاَ يُزَحْزَحُ الصِّدِّيقُ أَبَداً، أَمَّا الأَشْرَارُ فَلاَ يَسْكُنُونَ الأَرْضَ. ٣٠ 30
Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
مِنْ فَمِ الصِّدِّيقِ تَفِيضُ الْحِكْمَةُ، وَاللِّسَانُ الْمُخَاتِلُ يُقْطَعُ. ٣١ 31
Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
شَفَتَا الصِّدِّيقِ تُدْرِكَانِ مَا هُوَ حَقٌّ، فَتَنْطِقَانِ بِهِ، وَفَمُ الشِّرِّيرِ لاَ يَتَكَلَّمُ إِلاَّ بِالْبَاطِلِ. ٣٢ 32
Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.

< الأمثال 10 >