Matiyu 9
1 Yesu pira nanya nzirgi, akafina udu nanya kanme kagbire.
Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
2 Itunna ida nin nimon alle na adinin nkonu nriu nfunu, anon kitene kuppe. Uyenun nyinu mine sa uyenu, Yesu woro nnan konu nriu nfune, “Gono, su liburi libo, alapi fe iwese.”
Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
3 Itunna amon anan ninyerte iworo nanya natimine, “Ulle unite unan nanzu kitiari.”
Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
4 Yesu yinno ugbilizu mine aworo, “Iyari nta idin gbilizu imon inanza nanya nibinai mine?
Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
5 Bara iyeme ari kalin nin sheu nbellu, 'Iwese alapi fe sa iworo fita ucinu'?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
6 Bara nani inan yirino nworu usaun nnit dinin likara nyi a wese alapi, ...” a woro nnan konu nrui nfunue, “Fita, yauna kupefe, udo kilarife.”
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
7 Nin nani unite fita anya udu kilari me.
Og mannen reiste seg og gikk hjem.
8 Na ligosi nyene nani, Iwasu umamaki izazina Kutelle, ulle na adin nizu imus nlo likare kiti nanit.
Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
9 Na Yesu nkata likane, ayene unit unan lisa Matta, ule na awa sosin kitin nsesu ngandu. A bellinghe, “Dofini.” Ame fita atunna a dofinghe.
Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
10 Na Yesu nso ali imoli nanya kilari, itunaa anan sesungandu nin nanit anan kulapi dasa ida li imonli nin Yesu a nono katuwa me.
Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
11 Na afarisayawa nyenenani, iworo nnono katuwa me, “iyari nta unadursuzu mine din li imomli na nan sesu ngandu nin nanit anan nalapi?”
Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
12 Na Yesu nlanza nani, aworo anit alle na idinmun nakara nidowa, na idin piziru ukan ba, cas anitalle na idimun tikonu idinin su nkan,
”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
13 anug iwasaqaq inya idi yinin imon na idin su, “meng din nin nsu nadalci na uhadaya ba, bara nna dak na nyicila anit alau ba, ituba ba, anan kulapi.”
Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
14 Inug nono katuwa Yohanna da kiti me iworo, iyaghari nta arik nan na farisawa asa ti tere tinu, na inu nono katuwafe din tecu tinu ba.”
En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
15 Yisa belle nani, “Inug alle na ido kiti nilumga wasa isu liburi lisire a kwanyana tiyome yita nanghinua? bara ayiri din cinu na iba da yaunu kwanyana tiyome kitimine, iba teru tinu.
Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
16 Na umon nwasa atafa kuzeni kupese nin ku kuse ba, bara kupori kupese bati kulutuke jarta, tutun uba yitu kang.
Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
17 Nanere anti nwasa ita nmyin narau lisu ikuse ba, iwa su nani, lisue ba wutu, nmyen naraue gutun, lisuwe ba malu kitii, bara nani ibati nmyen narau mipese lisu lipese vat mine baso.”
Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
18 Kubi na Yesu wadi nbellu nile imone kitimine atunno umong unit udia ada atumuno kitime. A woro, “ushono nighe nene akuu, bara nani da uda tarda ghe acarafe aba fitu.”
Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
19 Nin nani Yesu fitah adofighe, nanere inun nono katuwa me.
Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
20 Itunna umon uwani adi nin gu5tuzunu nmie kang akus likure nin na ba, ada mamalin Yesuada dudo kubaga kulutuk me.
en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
21 Bara awa bellin litime,” asa ndudo kulutik me cas meng ba shinu.”
Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
22 Bara nani Yesu gitirno ayeneghe aworo, “ushono ning ta ayi akone, uyinnu fe sa uyenu nshono nin fi, uwane tinna ashino deddei.
Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
23 Na Yesu nda kilari nnit udia, ada se anan nalantu di naru, a ligozi yita. In ghejilu kang.
Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
24 ame woroghe, “Canfi na kubure nkuwariba, adin nmoroare, bara nani inug sisaghe nin sughe ubaha.
sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
25 Na iceou ligoze ndas, a pira nanya kutee, akifoghe ncara kubure fita.
Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
26 Unin ulirue tunna umala kiti, nyanya kipi kane.
Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
27 Na Yesu wa kata unzu kikane, adu an waba dofinghe, itunna ntutuzu idi nsu “lanza nkunekune bite usau Dauda.”
Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
28 Kubi na Yesu ndah nanya kilare, inung aduanne da kitime, Yesu belle nani” anung nyinna nwasa nsu ille imone,” Inung woroghe, “eh Chikilari.”
De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
29 Nin nnani Yisa dudo iyizi mine, aworo, “Uso nani kitimine, nafo uyinnu mine sa uyenu.”
Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
30 Nanere iyizu mine wa pun. Yesu kpada nani kang aworo, “Yenen na umon wa yinin kitene nile imone ba.”
Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
31 Var nin nani adu ani nuzu itunna nbellu nlirie vat kaghir kane.
Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
32 Na anit an waba ane wa nya, itunna idamun nin nmong uturi na agbergenu na pirughe iida mu nghe kitin Yesu.
Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
33 Kubi na inutuno agbergenue, uturi une lirina, ligozi su umamaki iworo, “Ille imone na tisa yene inin in Israila ba.”
Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
34 Bara nani inung a farisawa woro, “Adin nutuzunu agbergenue nin ndia nagbergenere.”
Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
35 Yisa nya udu vat nighiir nan nitari: aleo ubun dursuzu nanya nati nlira, adi nbelle uliru nlai un tigo, ashino nin vat tikonu nan nale na idi acine ba.
Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
36 Na ayene ligozi nanit, alanza nkune kune mine, bara iwa su udamuwa, nibinai wulu nani bara wnadi nafo akam sa unan libia.
Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
37 A belle nono katuwa me “Unin ugirbe karin inun anan karin ba.
”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
38 Bara nani, deddei sun nlira kiti Ncikilari ngirbe, anan kpina nan girbe nanya kunene.”
”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
