Matiyu 26
1 Kube na Yesu wa malu ubellu nliru une vat, a woro nono katwa me.
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene:
2 “iyiru upaska nlawa ayiri abari cas, ima nakpu Usau Nnit ikotinghe kitene kuca.”
”Som dere vet, begynner påskehøytiden om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen, bli utlevert og spikret fast til et kors.”
3 Ugo na Priest nin nakune nbun nanite wa da pitirin kiti kirum kudaru Ngo na Prieste, ulenge na iwa yirughe nin lissa Kefas.
I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas
4 Ligowe ipizira tibau nworu ikifo Yeso ku imolughe likire.
for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han.
5 Iwa din bellu, “Na kubin idi paska, bara iwa fya anite ayi.”
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
6 Kube na Yesu wa di in Baitanya ngan Simon ukutulu,
Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk.
7 na awa sossin kiti nli nimonli, umong uwani da kitime nin libo nnuf kunya kumang min nikurf gbardang, a kpilya minin litime.
Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.
8 Na nono katwa me in yene nani, ayi nana nani i woro, “Nyaghari finu nka kimole?
Disiplene ble opprørt og sa:”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”
9 Iwa lewu mini nin nikurfu gbardaang ikoso nikimon.”
10 Yesu nin yiru nane, a woro iyaghri nta idin bukuru nwani ulele kibinayi? Bara asuyi katwa kacine.
Jesus merket hva de snakket om og sa:”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 Idi ligowe nan nikimone ko kome kubi, na meng ma yitu nan ghinu ko kome kubi ba.
De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til.
12 Ule ukpilyu nnufe kidowe na asuyi, asu nani a kelei bara ukassu nigha.
Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min.
13 Nbelin minu kidegen, kiti kanga na ima su ulenge uwaze ku nanya lenge uyeh vat, imon ilenge na uwani ulele nsu ima bellu unin inan lizino nighe.
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
14 Umong nanya likure, ulenge na iwa yicughe Yahuda Iskaroti, ado kitin Ngo na Priest
Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene
15 aworo, “Imashinari ima ni meng nakpa minu ame?” Ibataghe azurfa akut atat.
og spurte:”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter.
16 Atunna ipizuru ndina ule na ama nakpu nani ame.
Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
17 Lirin ncizunu nli fungal nsalin muccu, nono katwa me da kitime iworoge, “Weri udi nin su tidi kyele bara uli npaske?”
På den første dagen i påskehøytiden kom disiplene og spurte Jesus:”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”
18 Aworo, “Can kitin mon unit nanya kipine iworoghe, 'Cikilari nworo, “kubi nighe nda duru. Meng ba su upaska ngafere ligowe nin nono katwa nighe”
Jesus svarte:”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham:’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’”
19 Nono katwawe su nafo ubellu me, I kyele imonli Npaske.
Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
20 Na kubi kuleleng nta, aso ama li ligowe nin nono katwa me likure.
Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet.
21 Idi nanya kilewe, aworo, “Ndin bellu minu kidegen umon nanya mine ma lewui.”
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”
22 Ita aburi asirne kang, kogha nanya mine tiringhe, sameri Cikilari?”
Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de:”Det er vel ikke jeg, Herre?”
23 Akawa aworo, “ulenge na adin sho ncara kishik kirume nin mi amere ma lewui.
Han svarte:”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.
24 Usaun Nnit ma nyiu nafo na ina yerti litime. Kash nnit ulenge na ama liwu Usaun Nnit! Uma katinu unit une nin caut na iwa na marughe ba.”
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”
25 Yahuda ulenge na amere ma lewughe woro, “Sa menghari unan dursusu niyerti?” Aworoghe, ubelle nin litife.”
Da spurte Judas, han som skulle forråde ham:”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte:”Du har selv sagt det.”
26 Na iwa di kilewe, Yesu yauna ufungal, ata nlira ku, a pucco unin. Ana nono katwa me unin aworo, “Seren, leon. Kidowo nighari.”
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa:”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.”
27 Ayauna kakkuke ata nlira ku, a nakpa nani aworo, “Sonon, vat mine.
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa:”Drikk av dette alle sammen,
28 Mone nmii nalikawali nigharibmongo na ina gutun bara gbardang na se ukusu nalapi.
for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine.
29 Ndin bellu minu, na nma kuru nsono nmyen kumat kuce ba, se loli lire na nma sonu minin mipesse nan ghinu nanya kipin tigo Ncif ning.”
Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
30 Na ita avu nimalin, inuzu inya ucindu likup in zaitun.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Yesu woro nani, “kyitik kane vat mine ma tiru bara meng, bara ina nyerti,'nma kpui unan libyawe ligo nakame ma malu kiti.'
Der sa Jesus til dem:”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene i flokken skal bli spredd.’
32 Vat nani asa ifyyi, nma nyiu ubun mine udu nanyan Galili.”
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”
33 Bitrus woroghe, “Andi vat min ba diu bara fewe, na meng wasa nma tiro nsunfi ba.”
Peter innvendte og sa:”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.”
34 Yesu woroghe, meng din bellufi kidegen, nin kyitik kane kukulok mayitu kusa kolsino ba, uba woru na uyiri ba so titat.”
Men Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”
35 Bitrus woroghe, Andi ma mma ku ninfi gbas, na nma narifi ba.” Ngisin nono katwa me vat belle nanare wang.
Da sa Peter:”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
36 Yesu tunna a nya ligowe nanghinu udu nkan kiti na idin yiccu kinin Ugetsemani a woro nono katwa me, “Son kikane meng do kikani ndi ti nlira.”
Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem:”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.”
37 A yira Bitrus ku nin na saun Zabeden ligowe nanghe atunna a cizina usirzu nayi, ayime nana.
Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes. Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst.
38 A tunna a woro nani, “Liburi nin siro bibit, nafo nku. Son kikane i yenje kiti nan mi.”
Han sa til dem:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
39 A cancana udu ubun bat, a deo nin nalung ata nlira, a woro, “Ucif ning, andi uwasa uso nani, na kakukkane kata kiti nighe. “Vat nani, na ubellu nighe ba, ubellu fere.”
Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba:”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
40 Ada kiti nnono katwa me ada se nani nmoro, a woro, a woro Bitrus ku, “inyaghar, na uwasa uyenje kiti nin mi kutanki kurumba?
Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter:”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld?
41 Yenjen kiti isu nlira bara iwa piru nanyan dumuzunu. Uruhe yinna, kidowere dinin likara ba.”
Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
42 Ado tutung unba adi ti nlira, aworo, “Ucif ning, andi na uwasa ukata nani ba se nsono uning, na ubellu fere so.”
Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen:”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”
43 Ada tutung ada se nani idin moro, bara iyizi mine wa ti getek nin moro kang.
Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne.
44 Akuru a nya tutung, adi ti nlira uti un tat a belle uliru urume.
Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.
45 Yesu da kitin nono katwa me aworo nani, “Idu nmoro nin shinua? Yeneng, kubi mal da duru, imal lewu Usaun nnit nacara nannan nalapi.
Så gikk han tilbake til disiplene og sa:”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
46 Fitan nari ti nya. Yenen ulenge na aba lewiye nda duru.”
Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
47 A dutun nlirue, Yahuda, umong nanya mine likure da. Ligozin gbardang wa di ligowe ninghe unuzu kiti ngo na priest nan nakune nanite. Ida nin na sangali nan tica.
Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere.
48 Nene unit ulenge na amere ma lewu Yeseku wa tinani udursu, aworo, “Ulenge na in nyukkunghe, amere kiffonghe.”
Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.”
49 Ata mas ada kitin Yesu aworo, Ndin lissufi una dursuzu ninyerte! A nyukunghe.
Judas gikk rett bort til Jesus og sa:”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.
50 Yesu woroghe, “Udondong su imong irika na uda nsue.” Inughe tunna ida, i kiffo Yesu ku, i nya ninghe.
Jesus svarte:”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.
51 Umong nanya nalenge na iwa di ligowe nan Yesu tunna a nakpa ucara me, a shuku kusangali, a kowo kucin Ngo na Priest, a weringhe kutuf.
En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.
52 Yesu tunna aworoghe, kpilla ushon kusangali fe kuparinme, bara vat nalenge na idin molsu nin na sangali iba molsu nani nin na sangali.
Men Jesus sa til ham:”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold.
53 Udin yenju na meng wasa in yicila Ucif ning, a toyi nin nono kadura me a lenge na ima katunu amui akut atat nin kutocin ba?
Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det?
54 Ani iba ti iyizari uliru Kutelle kulo, nworu unan so nani gbas?”
Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”
55 Kubi kone, Yesu woro ligo nanite, “I da nin na sangiali nan tica ida kifoi nafo ukirya? Ndin sozu ndursuzo anit nanya kutii nlira kolome liri, ana i kiffoi ba.
Så vendte Jesus seg til flokken og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg.
56 Vat ilenge imone so nani iyerte nanan liru nin nu Kutelle nan kulo.” Nono katwa me tunna isunghe ico.
Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene, skal bli virkelighet.” I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
57 Alenge na i kiffo Yesue ku nya nighe udumun kiti Kefas ugo na Priest kikanga na anan niyerte nin nakune wa pitin ku ligowe.
De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.
58 Bitirusa cas wa dortughe kidun piit udu kudaru nwuccu nliru ndya kutii nlirie. A wa piru nanya a so ligowe nin nan ca ayene inyaghari iba su ninghe.
59 Nene udya kutii nlirie nin nanan kpilzu me vat pizira uliru bellu litime na ise Yesu ku nin kulapi, bara inan se finu nliru imolughe.
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden.
60 Na iwa se uliru ba, vat nin nan liru kinuwe na iwa da ida su. kimal nani among naba da
Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for. Til slutt presterte to menn å fortelle:”Vi har hørt denne mannen si:’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’”
61 I woro, “Unit ulele wor, meng wasa npuco kutii nlira Kutelle nkpila nke kunin nanya nayiri atat.”
62 Udya kutii nlire fita ayisina, aworoghe, “na udin liru ule na uma kpanu ba? Inyaghari ilele idin bellu litife?”
Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus:”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?”
63 A Yesu yita nin kutike. Udya kilari nlira woroghe, “Ndifi kucukusu nin Kutellen lai, belle nari sa fere Kriste, Gono Kutelle.”
Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten:”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”
64 Yesu kawaghe, “Ubelle nani litife. Meng bellinfi nene, udu ubun uma yenu Usaun nnit sossin ncara ulime un likara, adin cinu kitene nawut kitene kani.”
Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen, sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
65 Udya kilari nlire marya kulutuk me aworo, “A zogo Kutelle. Iyaghari nta tutung ti kuru ti du nin su nmon uliru? Yeneng nene anung lanza tizogoe.
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte.
66 Iyaghari idin kpilizue?” Ikawaghe i woro, “Abatina ukul.”
Hvilken dom skal han få?” De ropte tilbake:”Han må dø!”
67 Itufuzunghe ataf nmoro, ikuru iruzoghe, ifoghe tutung nin nacara mine,
De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa:
68 I woro, “Sunari anabci fe Kristi. Ame ghari ulenge na a riofi?”
”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
69 Kubi kone, Bitrus wa sossin ndas nbun kutii nwuccu nlirue, nkan kabura kucin da kitime a woro. “Fewang di ligowe nin Yesu Ngalili.”
Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa:”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!”
70 Ata amusu kun nbun mine vat, aworo, “Na meng yiru imon ilenge na udin liru kitene ba.”
Peter protesterte for alle og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”
71 Na anuzu udu kibulung, nkon kubura kucin ugan tutung yeneghe a woro alenge na iwa di kitene, “Unit ulele wang wa di ligowe nin Yesu Nnazaret.”
Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han.”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem.
72 Akuru ata amusu ku tutun nin nisiling, “Na in yiru unite ba.”
Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa:”Jeg kjenner ikke denne mannen.”
73 Nin kubiri bat, alenge na iwa yissin kitene da ida woro Bitrus ku, “Kidegenere, fe wang umong nanya minere, bara lilemfe ndursofi.”
Etter en stund kom noen bort til ham og sa:”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.”
74 Atunna a cizina izogo nin nisiling, “Na in yiru unitte ba.” Na nin dandaunu ba, kukulok kolsuno.
Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.
75 Bitrus lizino ulire na Yesu nin bellinghe. “Kukulok mayitu kusa kolsuno ba, uma ti umusun yiru nin titat.” A nuzu ado udas adi gilu kang.
Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt:”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.
