Markos 15
1 Nin shantu kiti nin kui dinding, adidya kutin nlira, nan nalcu kuna, nan nanan niyert a-a vat an lisosin tere tinu, itere Yisa inya ninghe idi nakpa Bilatus ku.
Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde, hele Det jødiske rådet seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.
2 Bilatus tinighe, “Fere ugo na Yahudawe?” a kawaghe, “U belle nane re.”
Pilatus spurte Jesus:”Er du jødenes konge?” Han svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
3 A didya kutin nlire dunjo tinu gbardang kitenne Yisa.
Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham:”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”
4 Bilatus kuru atiringhe, “Na ukawa ba? Lanza tipinpin tongo na idin bellu litife?
5 Na Yisa nkuru akawa Bilatus ku Ulliru ba, imone na Bilatus ku umamaki.
Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
6 Kubi idi Bilatus asa bunku nani kucin kurum, urika na inin tiringhe.
Ved påskehøytiden brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri.
7 Nan nya nanan licinne among waduku anan firu nnun, nan nya nanan nfiru nune lisa nmong wa di Barabas.
Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.
8 Ligozin nanite da kitin Bilatus i woroghe a sü nani imonghe na amene nsue.
Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.
9 Bilatus kawa nanin a woro, “I dinin nsu nsun minu ugoh na Yahudawa?”
”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus.
10 Awa yinin bara ivirari nta adidya kutin nlira da nin Yisa kitime.
Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
11 Adidya kutin nlira tula ligozin nanite Ighantin tiwui ibellinghe idinin su ibunku nanin Barabasari ku.
Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.
12 Bilatus kawa nanin tutung aworo, “Nene yaghari nba ti nin goh na Yahudawe?”
Pilatus spurte på nytt:”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”
13 Ikuru ighantina tiwui, “Kotinghe kitene kucha!”
”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.
14 Bilatus woro nani, “Iyapin imon inanzanghari atah?” Ikuru ighantina tiwuiye, “Kotinghe.”
”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da skrek de enda høyere:”La ham bli spikret fast på et kors!”
15 Bilatus wa yita nin su a nonko anite nibineyi, a bunku nani Barabas ku. Na a kpizo Yisa ku anin nakpa nanin ame idi kotinghe.
Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
16 Anan techu natino pira ninghe nanya kutii lipitin, inin yicilla lipitin nan techu natino.
De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen.
17 Ishono Yisa ku kultuk kudya, i peu imart itaghe liti.
De kledde på han en rød kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans.
18 Ichizina ulisuzughe, “i lisofi ugo na Yahudawa!”
Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han.”Leve jødenes konge”, ropte de.
19 I kpeghe liti nin likpu, i titizinghe ataf. Izazinghe, itumuzunghe.
20 Na iwa malu usughe liyong, ikalaghe kultuk kudyawẹ, ikpilla i shonghe kunme. I gya ninghe uchin din kotinghe.
Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
21 Ita umong unan katu ayauna kucha nkotunẹ gbas, ulenge na awa nuzu kagin gbiri, lisame Simion kunan Kirawani (uchiffin Alexander nin Rufus).
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne, han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.
22 Anan techu natino da nin Yisa nkankiti na idin sumun u Golgotha (kikanga na idin yicu skull).
Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen.
23 Iketilne nmyen inabi nin myrrd inaghe anari usonẹ.
Der ga de ham vin blandet med myrra, men han nektet å drikke det.
24 Ikotinghe kucha inin koso imon me isu maferu feru natimine kitene nimon me iyinin kome kusareri kogha mase.
Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.
25 Kubi nikoro itat nin kulelenghari iwa kotinghe.
Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset.
26 I yertine kulap I tafaghe kuchẹ un bellu kulapi me, “UGOH NA YAHUDAWA.”
Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten:”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.
27 Iwa kotinghe ligo nin nakiri a waba, uwarum nchara ulime, uwwarum nchara ugule.
Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.
28 Ulire na iwa su nanya niyertẹ kullo ulenge na iwa bellinng (Imunughe ligowe na nan kulapi).
29 Alle na iwa din katizu libauwe zoguzoghe, izullu atimine mine idin du “Aha” fe ulle na uba turnu Kutin nlira ukuru ukẹ kunin nanya nayiri attat,
De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager?
30 bollo litife utolu kitene kuche!”
Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”
31 Nanere wang adidya kutin lira wa dighe liyong ligowe nan nanan niyerte iworo, “Ana tuchu among amini ndari utuchu litime.
Til og med øversteprestene og de skriftlærde gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv han kan ikke hjelpe!
32 Na Kristi, ugoh Isaraila tollu kitene kuchan kotine, tinan yene tiyinna.” Allenge na iwa kotin nani ligowe billighe uliru unanzang.
Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!” Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
33 Kubi kun tochin, kiti tinna kisirou vat udu ikoro in tir.
Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre.
34 Nin fikoro fin tire Yisa tina ghatina liwui, “Eloi, Eloi, Lama Sabatani?” Ulle na ukpliwe nworo, “Kutellẹ nin, Kutellẹ nin, inyagharin ta usuni?”
Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme:”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
35 Among na iwa yisin kupowe lanza inin woro, “Lanzang adi yichu Iliya ku.”
Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia.
36 Umong tah uchum adi shintin usoso nmyen mi gbalala, ata likpu, anakpaghe asono. Unite woro, “Nati yene sa Iliya ba da toltinghe.”
En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke.”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.
37 Yisa ghatina liwui ata kuchulu atinna aku.
Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste.
38 Kuzeni kongo na kuwa kese kiti kilau kutï nlire tinna kujarta tiba unuzu kitene unuzu kitene uda dak kadas.
I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.
39 Na unan chawe na awa yising in yenju Yisakun yene aku nani, aworo, “Kidegen unit ulele gono Kutellẹri.”
Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han:”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”
40 Among awani wang wa yisin npït idin yenjẹ. Nanya mine Maremu Magadaline, Maremu (unan Yakubu ubene nin Yoses), a Solomi.
Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome.
41 Kube na awadi in Galili iwa dofinghe isuzughe katah. Among awani gbardang wa da ninghe Urushalima.
De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
42 Na kuleleng nta, bara lire wadi lirin kye kitiari, wati liri kafin lin na Sabat,
Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen. Da kvelden nærmet seg,
43 Yusufu kunan Armatiya da kite, awa di umong udyawa nanya nanan kutï nlira, ulle na awadin cha ntollu kilari tigoh Kutelle. A tah ayi akone ado adi tiring kidowo Yisa kitin Bilatus.
var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet, en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
44 Bilatus lanza umamaki nworu Yisa mal ku; ayichila unan chawe atiringhe sa Yisa mal ku.
Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle.
45 Na awa lanza kitin na chawa Yisa nmal bku, a na Yusufu ku kidowe.
Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.
46 Yusufe wadi amal seru kumalti. A toltighe kitene kuchẹ a techeghe nya kumaltẹ, adi nonkoghe nanya na tala. Ma anin yillino kutala a tursu kibullung kiseke mun.
Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven.
47 Maremu Magdaline nin Maremu unan Yoses yene ki kanga na ikasa Yisa kuku.
Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
