Yuhana 19
1 Bilatus yira Yesu ku adi kpizughe.
Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket.
2 A soja pio imart i kyeghe litappa mun. I shono linin litin Yesu inin shonghe inin diuu.
Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød kappe.
3 I da kitime I woro, “Idin lissufi, ugo na Yahudawa!” Inin fighe nin nacara mine.
De gikk fram til ham og sa:”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
4 Bilatus kuru anuzu a woro anite, “Yeneng, ndin cinu unutunu minu unite ndas inan nyinno nan seghe nin kulapi ba.”
Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket:”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.”
5 Yesu tunna a nuzu; awadi nin tilapa nimart litime a imon iduwe kidowo me. Bilatus woro nani, “Yeneng unite ule!”
Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus:”Her er mannen!”
6 Na udya na Priest nin na soja nyene Yesu ku. I ta ntet iworo “Na ikottunghe kuca, na ikottunghe kuca!” Bilatus woro nani, “yiranghe ussaminu idi kotinghe kuce, bara na meng seghe nin kulapi ba.”
Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope:”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!” Pilatus sa:”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.”
7 A Yahudawa kawa Bilatus ku iworoghe, “Tidi nin duka, tutung bara ubellu leli uduke, ucaun aku, bara na ata litime aso Usaun Kutelle.”
Men de religiøse lederne svarte:”I følge vår lov skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
8 Na Bilatus nlaza uleli ulire, fiu kpina jukifughe kang,
Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd.
9 akuru apira kudarun sharawe tutung a woro Yesu ku, “Una dak unuzun nweri?” Na Yesu kawaghe ba.
Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham:”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10 Bilatus kuru a woroghe, “Na uma lirunu nin ba? Na uyiru ndi ni likara nsunfi u nya nkuru nyita nin likara nti ikottun fi kuca ba?”
”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus.”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11 Yesu kawaghe a woro na uwasa uyita nin likara litinin ba, andi na inafi unuzu kitene kani ba. Ulenge na a nakpafi meng ku katin nin kulapi.”
Jesus svarte:”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12 Nin leli ukpinue, Bilatus wa pizuru nworu a sughe, ama a Yahudawa jartiza kang iworo, “Asa usuna unit ulele, nafe udondong Nkaisarari ba: Vat nlenge na ana litime tigo, adin nliru ule na Kaisar din lanzu nman nin ba.”
Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte:”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.”
13 Na Bilatus nlaza uleli ulire, anutuno Yesu ku ndas, aso kutet nshara kiti kanga na idin yiccu upaviment, nin ti Ibranaci lisse Gabbata.
Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk heter”Gabbata”.
14 Liri nshirin Npaskari wadi, kusari nikoro kutocin. Biltus woro a Yahudawe, “Yeneng ugo mine ule!”
Klokken var nå rundt tolv på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden. Pilatus sa til jødene:”Her har dere kongen deres.”
15 Ijarta kang i woro, Can ninghe, can ninghe; kottunoghe kuca!” Bilatus woro nani, “Meng kottin ugo mine?” Udya na Priest kawwa, “Na tidi nin mong ugo ba se Kaisar.”
Folket skrek:”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!” Da spurte Pilatus:”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?” Men øversteprestene svarte:”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16 Bilatus kurtuno nani Yesu ku, idin ikottunghe kucan.
Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors. Soldatene tok ham med seg.
17 I yira Yesue ku, a nuzu udas, a yauna kuca ndi kottunu me usanme, ucindu kite na idin yiccu kin ku kankan liti. kanga na idin yiccu nin ti Yahudawa Golgota.
Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter”Golgata”.
18 I kottuno Yesu ku kuca kikane, ligowe ninghe among naba, kolome likt me unit urum, a Yesu kitik mine.
Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham.
19 Bilatus yertine nkon kulap ndursu a bana kitene kuce. Iwa su iyerte nenge: YESU NNAZARET, UGO NA YAHUDAWA.
Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det:”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.
20 Gbardang na Yahudawa wa bellu iyete ine, bara kite na iwa kottun Yesu ku kuce wa di susut nin kipine. Iwa su iyerte nin ti Yahudanci, ti Romawa a ti Helenawa.
Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21 Udya na Priest na Yahudawe woro Bilatus ku, “Na uwa yertin 'ugo na Yahudawa ba' mbara uworo, ame na woro, 'Meng ugo na Yahudawari.'”
Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte:”Få endret teksten fra dette med’Jødenes konge’ til’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’”
22 Bilatus kawaghe a woro, “Imong ile na nyerti, nmal yerunari une.”
Men Pilatus svarte:”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23 Na a soja nkottuno Yesue ku, i yauna ugudun me i kosso uni niti ninas, ko kome kusoja nin kusari kitime; nanere wang kultukke. Kulutukke wadi nin tutun ku ba, iwa ke kunin sundulunghari.
Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer.
24 I woro nati mine, “Na tiwa marya kunin ba, nbaa ira ti dinja timoku tiyene sa kuma so kunghari.” Uwaso nani uliru Kutelle na iwa bellin nenge nan kulo, “Iwa kossu tigudun nin nati mine, imon nin tutung i dinja timo ku.”
Derfor sa de:”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften, til virkelighet:”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.” Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25 Asoje wassu ileli imone. Unan Yesu, gwana nne, Maryamu uwanin Kilopas, a Maryamu Magdaliya- awanin alele wa yissin susut nin kuca nkottunun Yesu.
Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena.
26 Na Yesu yene unene nin gono katwa me na wadi nin sume yissin susut kupo me, a woro nna me, “uwani, yene, gonofe kanga!”
Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket, sa han til henne:”Mor, la ham være som sønnen din.”
27 A woro gono katwa we, “Yene, unafe ule!” Nanya kubi konere nono katwa we wa yirughe ucin du mun ngame.
Så sa han til disippelen:”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
28 Kimal nani nin yirun Yesu, nworu imon vat nmala, anan ta uliru Kutelle nan so kidegen, a woro, “Ayin kotoi.”
Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften skulle bli virkelighet, sa han:”Jeg er tørst.”
29 KItene lissu nmyen mi gbalala wa duku, I buro lissut likpu jangarang i shono nanya nmyen mi gbalale, i taghe nnuu.
Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten og rakte den opp til munnen hans.
30 Na Yesu nciro nmyen mi gbalale, a woro “Imone nmala.” A tumu litime, a suna nfip me.
Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han:”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31 Kubi nshiriari wadi, bara iwa sun nidowo kitene naca nkottunu liri na Sabbat (bara liri na Sabbat liri lidya wari), a Yahudawa tirino Bilatus ku nworu a yinnin nani idi pucu abunu na lenge na ibana nani naca, inan toltino nidowo mine kutyin.
Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.
32 A soja da ida puco abunu na le na ikotuno nani kuca ligowe nin Yesu.
Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre.
33 Na ida kitin Yesu, Ise amal ku, na i puco abunu me ba.
Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans.
34 Vat nani, nkon kusoja buro lipala me nin liyop, nmii nin myen nuzu kitene dedei.
En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut.
35 Ulenge na ana yene ilenge imone, nati iyizi nba, iyizi nba me kidegenere. Ayiru nworu ulire na ana belli kidegenere, bara anung wang nan yinna.
Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette, etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36 Ilenge imone na se, bara uliru Kutelle nan kulo, “Na ina puru liku me ko lirum ba.”
Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet:”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”
37 Tutung umong uliru Kutelle wa belli “Ima yenjughe ame ulenge na iwa burughe.”
På et annet stedet har Gud sagt:”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”.
38 Kimal ni leli imone, Yusufun Armatiya, ame wang wa di gono katwan Yesu, ama nanya liyeshinbar fiu na Yahudawa, awa tirin Bilatus ku anan se ayira kidowon Yesu. Bilatus wa yinninghe mu. Yusufe da ada yira kidowo me.
Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned.
39 Nikodimo wang wa dak, ame ulenge na awa tu ada kitin Yesu nin kitik. A wa munu nnuf Myrth nin aloes adamun, ngetek mini wa durun ngetek nimon ngucu kiti akalt likure.
Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo.
40 Inani wa yaun kidowon Yesu i tere nin kusu kuba kubo a nnuf kunya kumang, nafo utanda na Yahudawa andi ima kasu libi.
De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser.
41 Kitene na iwa kottunghe kuce kunen wa duku; nanya kunene kissek waduku kipesse kanga na iwa di isa kassa unit ku ba.
Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt.
42 Bara lirin shiriari wa di a Yahudawa, tutung kiti kisseske wa di susut, inani wa nonko Yesu ku nanya kini.
Etter som hviledagen snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
