Yuhana 10
1 “Kidegenere, Nbelin minu, ulenge na apira nanya nshing ligo nakame na libo kibulun ba, asa a kala udanga a pira, unit une ukiriari nin nan bolsu nimon.
Jesus fortsatte:”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter.
2 Ule na a pira kibulun amere unan libya nakame.
Gjeteren går inn gjennom porten.
3 Ame unan ca ma punghe kibulun. Akame ma lanzu liwui me, ama yicu akame nin tissa mine a nutun nani udu udas.
Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite.
4 Asa anutuno akame ndas vat, ama cinu nbun mine, akame dortoghe, bara na i yiru liwui me.
Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen.
5 Na ima dofunu kumara ba, iba na cumghari bara na iyiru liwui kumara ba.”
De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”
6 Yesu wa belin nani to tinan tigolde, na iwa yinnin sa inyaghari adin bellu ba.
De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente.
7 Yesu kuru aworo nani, “Kidegenere, nbelin minu, menghari kibulun nakame.
Han forklarte derfor innholdet og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene.
8 Vat na lenge na ina dak ameng dutu udak, akiriari nin na nan bolusu nimon, na akame ma lanzu nani ba.
Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem.
9 Menghari kibulunghe. Asa ko uyeme unit npira unuzu ning, ama se utucu; ama pira anuzu ama se kiti kileo.
Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker.
10 Na ukiri din dak ba se asu likiri, amolu, anin nanza. Meng na dak ina se ulai ise unin gbardang kang.
Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.
11 Menghari unan libya ugegeme. Unan libya ugegeme asa ana ulai me bara akame.
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 Ame unan libya nduk, na unan nakam ba, na amere unan nakame ba, awa yene kinyinyo ucin dak ama sunu akame a cum awulu. Kiyinyo ma yiru a wulttun ani.
Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken.
13 Ama cum asun akame na ama rissu anin ba, bara na ame unan katwa ndukkari.
Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.
14 Menghari unan libya ugegeme, in yiru ananing, ananighe yiruoi.
Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg
15 Ucife yirui, Meng wang yiro Ucife, Meng nani ulai ning bara akame.
på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 Ndi nin na mong akama alenge na adi an longo ligowe ba. Anin wang, nma dak mun gbas, ima lanzu liwui nighe iso ligo lirum unan libyawe wasamme.
Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.
17 Bara nanere nta Ucif di nin su ning, nna ni ulai ning nnan sere unin tutung.
Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake.
18 Na umong ma seru unin kiti nin ba, Menghari na ceo unin usan ning. Ndi nin likara nciu nnin, in yita nin likara in yirun nin. Nna seru ulenge uduke kitin Ncif ningari.”
Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”
19 Iwa se ukosu nibinayi nanya na Yahudawa bara ubellu nliru une.
Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre.
20 Among mine gbardang woro, “Adi nin kugbergenu ayita nin nilaza. Iyaghari nta idin lanzughe?”
Mange sa:”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?”
21 Among mine woro, “Na ule ulire un nan nilazari ba. Kugbergenu wasa ku puno iyizi nduwa?”
Andre sa:”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”
22 Kubi nbukin wessu da in Urshalima.
På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet i Jerusalem. Det var vinter.
23 Kubi linna wadi, Yesu yita ncin nanya kutii nlira kitin shizunun Solomon.
Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang.
24 A Yahudawa kilighe, iworoghe, “Udiduru kome kubiari uma sunu nari nanya nkpilzu? Andi fere Kriste nuzu fang ubelin nari.”
De religiøse lederne omringet ham og spurte:”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
25 Yesu kawa nani, Nna bellin minu na iyinna ba. Nitwa nanga na nsu nanya lissan Ncif ning, ilele nna ushaida litininghe.
Jesus svarte:”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er.
26 Vat nani na iyinna ba bara na anung akam nighari ba.
Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min.
27 Akam nin din lanzu liwui ning; in yiru nani, inung din dortui.
Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg.
29 Ucif nighe, na ana nii inung, akatin koghaku vat nin likara, na umong wasa a bolo nani nacara Ncif ba.
Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg.
30 Meng nin Cif ninghe, unit urumere.”
Jeg og min Far i himmelen er ett.”
31 A Yahudaw kuru iyauna atala iba filusughe.
Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham.
32 Yesu kawa aworo nani, “Ndurso minu imon igegeme gbardang Nnuzu kitin Cif. Nanya niyeme imonari iba filusui mung?”
Jesus sa:”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
33 A Yahudawe kawaghe iworo, na tiba filusu fi kitenen kan katwa ka gegeme ba, tiba filusufi kitenen nanzu lissa Kutelle na udinsu, bara fewe, unitari, umini din pilu litife nafo Kutelle.”
De svarte:”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
34 Yesu kawa nani aworo, “Na udi nanya niyertin nduka mine ba, 'Nworo, “anung atenlleari”'
Da sa Jesus:”Står det ikke i deres egen lov at Gud sa:’Jeg sier at dere er guder’?
35 Asa ayicila nani atenle, kiti na lenge na uliru Kutelle na dak kiti mine (ana uliru Kutelle iwasa ikoso uni ba),
Skriften, som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder.
36 idin bellu nile na Ucif na kussu ato nanya nyii, 'Udin nanzu lissa Kutelle,' bara na nworo, Meng Usaun Kutelleari'?
Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier:’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave?
37 Andi na ndin su nitwa Ncif ninghari ba, na iwa yinnin nin i ba.
Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg.
38 Vat nani, ndi su nining, andi ma na iyinna nin mi ba, yinna nin nitwawe bara inan yiro iyinno Ucife nanya nmi ameng nanya Ncif.”
Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
39 Ikuru imala ukifun Yesu ku tutung, a nyaghe sa upiru nacara mine.
Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna.
40 Yesu wa nya tutung udi kaffinu kurawan Urdun kiti kanga na Yuhana wa shintu anit ku nmyen nin cizunue; awdi so kikane.
Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund.
41 Anit gbardang wa dak kitin Yesu. Iso nbellu, “Na Yohana wa durso nkan katwa in yenu ba, vat nimon ilenge na Yuhana wa bellu litin Nnit ulele kidegenere.”
Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre:”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.”
42 Kitene nane, anit gbardang wa yinnin nin Yesu.
Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
