< Psalmet 122 >

1 U gëzova kur më thanë: “Shkojmë në shtëpinë e Zotit”.
Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»
2 Këmbët tona u ndalën brenda portave të tua, o Jeruzalem.
Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.
3 Jeruzalemi është ndërtuar si një qytet i bashkuar mirë,
Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.
4 ku ngjiten fiset, fiset e Zotit, për të kremtuar emrin e Zotit.
Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.
5 Sepse aty janë vënë fronet për gjykimin, fronet e shtëpisë së Davidit.
For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.
6 Lutuni për paqen e Jeruzalemit, le të begatohen ata që të duan.
Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!
7 Pastë paqe brenda mureve të tua dhe begati në pallatet e tua.
Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!
8 Për hir të vëllezërve të mi dhe të miqve të mi tani do të them: “Paqja qoftë te ti”.
For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»
9 Për hir të shtëpisë së Zotit, Perëndisë tonë, unë do të kërkoj të mirën tënde.
For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.

< Psalmet 122 >