< Fjalët e urta 24 >

1 Mos i ki zili njerëzit e këqij dhe mos dëshiro të rrish me ta,
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 sepse zemra e tyre mendon për grabitje dhe buzët e tyre thonë se do të bëjnë të keqen.
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 Shtëpia ndërtohet me dituri dhe bëhet e qëndrueshme me maturi.
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 Me dijen mbushen dhomat me lloj-lloj të mirash të çmueshme dhe të pëlqyeshme.
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 Njeriu i urtë është plot forcë, dhe njeriu që ka dituri e rrit fuqinë e tij.
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 Sepse me këshilla të urta do të mund të bësh luftën tënde, dhe në numrin e madh të këshilltarëve është fitorja.
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 Dituria është shumë e lartë për budallanë; ai nuk e hap kurrë gojën te porta e qytetit.
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 Kush mendon të bëjë keq do të quhet mjeshtër intrigash.
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 Synimi i pamend është mëkat dhe tallësi është një neveri për njerëzit.
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 Po të mos kesh guxim ditën e fatkeqësisë, forca jote është shumë e pakët.
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 Çliro ata që i tërheqin drejt vdekjes dhe mbaji ata që po i çojnë në thertore.
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 Po të thuash: “Ja, ne nuk e dinim”, ai që peshon zemrat a nuk e shikon? Ai që ruan shpirtin tënd nuk e di vallë? Ai do t’i japë secilit simbas veprave të tij.
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 Biri im, ha mjaltin sepse është i mirë; një huall mjalti do të jetë i ëmbël për shijen tënde.
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 Kështu do të jetë njohja e diturisë për shpirtin tënd. Në rast se e gjen, do të ketë një të ardhme dhe shpresa jote nuk do të shkatërrohet.
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 O i pabesë, mos ngre kurthe kundër banesës së njeriut të drejtë, mos shkatërro vendin ku ai pushon,
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 sepse i drejti bie shtatë herë dhe ngrihet, kurse të pabesët përmbysen në fatkeqësi.
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 Kur armiku yt bie, mos u gëzo; kur është shtrirë për tokë, zemra jote të mos gëzohet,
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 me qëllim që Zoti të mos shikojë dhe të mos i vijë keq, dhe të mos largojë prej tij zemërimin e vet.
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 Mos u zemëro për shkak të atyre që bëjnë të keqen dhe mos i ki smirë të pabesët,
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 sepse nuk do të ketë të ardhme për të keqin; llamba e të pabesëve do të fiket.
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 Biri im, ki frikë nga Zoti dhe nga mbreti; mos u bashko me ata që duan të ndryshojnë;
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 mjerimi i tyre do të vijë papritmas, dhe shkatërrimin e të dy palëve kush e njeh?
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 Edhe këto gjëra janë për të urtit. Nuk është mirë të kesh preferenca personale në gjykim.
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 Ai që i thotë të pabesit: “Ti je i drejtë”, do të mallkohet nga popujt dhe kombet do ta nëmin.
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 Por ata që e qortojnë të pabesin do të gjejnë kënaqësi dhe mbi ta do të zbresin bekimet më të mira.
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 Ai që jep një përgjigje të drejtë jep një të puthur mbi buzët.
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 Vër në vijë punët e tua të jashtme, vër në rregull arat e tua dhe pastaj ndërto shtëpinë tënde.
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 Mos dëshmo pa arsye kundër të afërmit tënd dhe mos gënje me buzët e tua.
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 Mos thuaj: “Ashtu si ma bëri mua, kështu do t’ia bëj edhe unë; do t’ia kthej simbas sjelljes së tij”.
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 Kalova pranë arës së përtacit dhe pranë vreshtit të njeriut që s’ka mend;
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 dhe ja, kudo rriteshin ferrat, ferrishtet e zinin tokën dhe muri prej gurësh ishte shembur.
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 Duke parë këtë, u mendova me kujdes; nga sa pashë nxora një mësim:
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 të flesh pak, të dremitësh pak, të rrish pak me duar në ije për të pushuar;
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 kështu varfëria jote do të vijë si një vjedhës dhe skamja jote si një njeri i armatosur.
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

< Fjalët e urta 24 >