< Psalms 104 >

1 Zitisa Yave, a muelꞌama. A Yave, Nzambi ama, ngeyo widi wunneni ngolo. Ngeyo vueti kiezila ayi nzitusu.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Niandi wukifukidi muinda banga nledi; weti yalumuna diyilu banga nzo yi ngoto,
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 ayi wutunga makunzi ma bivinga biandi bizangama va minlangu miawu. Niandi weti kitula matuti ditoma diandi di sengo ayi weti diatila mu mavavi ma phemo.
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Wunkitulanga phemo bamvuala bandi, minlaki mi mbazu bisadi biandi.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 Wuvuandisa ntoto va zifondasio ziandi; wulendi nikuka ko kadi fifioti.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Ngeyo wufukidila wawu mu thipula banga ngeyo wumfukididi nledi, Minlangu mitelama nate ku mbata miongo.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 Vayi bu wutema, minlangu mitina, mu biyoko bi dumu kiaku, miawu mitina.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 Mikumbila va mbata miongo, mibua nate mu mindimba ku buangu kioki wukubikila miawu.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Ngeyo wumitudila zindilu ziozi ka milendi sabuka ko; milendi buela diamisa ntoto ko.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 Niandi wukubika zitho zi minlangu mu zikhola zinkumbanga va khatitsika miongo.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 Zilembo vani nlangu kuidi bibulu bioso bi tsola, ziphunda zi nsitu zimanisinanga phuilꞌawu.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 Zinuni zi yilu zintunganga dianla mu yenda minlangu, zieti yimbila va khatitsika matafi.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 Wulembo lembila miongo tona ku bivinga biandi bizangama; ntoto wuyukutidi mu mbutu wu kisalu kiandi.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 Niandi weti menisa biti mu diambu di bibulu, ayi bikunusu mu diambu di batu bakuna, ayi totulanga bidia mu ntoto:
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 vinu kieti yangidika ntima wu mutu, mafuta meta kienzula zizi kiandi ayi dipha dieti kindisa ntimꞌandi.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 Minti mi Yave midi milembolo bumboti; minti mi sedeli mi tsi Libani miomi kakuna.
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 Muawu zinuni zieti tungila zindiala ziawu; nuni beti tedila ngongo yitungila nzo andi mu minti mimbutanga zimbala zi phutu.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 Miongo mi nangama mivuiwulu kuidi zikhombo zi nsitu; zithadi zidi suamunu mu diambu di bibulu bieti tedolo damani.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 Ngondi yeti vasa zitsungi, ayi thangu zebi thangu mbi kafueti diamina.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Ngeyo weti nata tombi, buisi bueti yila ayi buna bibulu bioso bi nsitu bilembo diengila-diengila.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 Zikhosi zillembo kungi mu diambu di biobi zifueti buila ayi zieti tomba bidia biawu kuidi Nzambi.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 Thangu yawu totuka, buna zivengumukini; zivutukidi ayi zilekidi mu minsuku miawu.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Buna mutu weti kuenda ku kisalu kiandi, ku kisalu kiandi nate buisi bu nyila.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 Phila bisalu biaku bididi woka, a Yave; mu nduenga wuvangila bibioso ntoto wufulukidi mu bivangu biaku.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 Vadi mbu wumosi, wunneni ayi wuyalumuka; muwedi bivangu ka bilendi baka bu tangulu ko; bima bimoyo bifioti ayi binneni.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 Muawu mu nkuendilanga ayi vutukilanga masuwa; ayi Leviatani, bulu kioki wuvanga, muawu kieti sakinina.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 Bibioso bikutalanga muingi wuba vananga bidia biawu mu thangu yifuana.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Thangu weti kubivana bidia, bieti bonga biawu; ngeyo zibula koko kuaku, bieti yukuta mu bima bimboti.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Ngeyo sueka zizi kiaku, buna bieka mona tsisi. Ngeyo biziona vumunu kiawu, buna bieti fua ayi bieti vutuka mu mbungi-mbungi.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Ngeyo fidisa vumunu kiaku, buna bivangimini ayi ngeyo weti kitula diaka zizi ki ntoto kimona.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Bika Nkembo wu Nzambi wuzingila mu zithangu zioso; bika Yave kayangalala mu bisalu biandi!
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 Niandi wuntalanga ku ntoto, ayi ntoto wulembo titi. Niandi wulembo simba miongo ayi milembo totula muisi.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 Ndiela yimbidilanga Yave mu luzingu luama loso. Ndiela yimbidilanga Nzambi ama minzitusu thangu yoso yi luzingu luama.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Bika mambu mama ndinyindula mammonisa khini banga phila ndilembo muena khini mu Yave.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Vayi bika bankua masumu balalukusu va ntoto, ayi bika batu bambimbi babika buela monika! Zitisa Yave, a muelꞌama! Bika Yave kazitusu!
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.

< Psalms 104 >