Əzakiyal 9

1 U ⱪuliⱪimƣa küqlük bir awazda towlap: — Yeⱪin kelinglar, xǝⱨǝrgǝ mǝs’ul bolƣuqilar, ⱨǝrbiringlar ɵz ⱨalakǝt ⱪoralinglarni ⱪolunglarƣa tutunglar, — dedi.

Og jeg hørte ham rope med høi røst og si: Kom hit med hjemsøkelsene over staden, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd!

2 Wǝ mana, altǝ kixining [ibadǝthanining] ximaliƣa ⱪaraydiƣan «Yuⱪiri dǝrwaza» tǝrǝptin keliwatⱪinini kɵrdüm. Ⱨǝrbirisi ⱪolida bitqit ⱪilƣuqi ⱪoralini tutⱪan; ularning otturisida yeniƣa pütükqining siyaⱨdeni esiⱪliⱪ turƣan, kanap kiyimlǝrni kiygǝn birsi bar idi; wǝ ular [ibadǝthaniƣa] kirip, mis ⱪurbangaⱨning yenida turdi.

Og se, det kom seks menn på veien gjennem den øvre port, som vender mot nord, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd, og midt iblandt dem var det en mann som var klædd i linklær og hadde et skrivetøi ved sin lend, og de kom inn og stilte sig ved siden av kobberalteret.

3 Xu qaƣda Israilning Hudasining xan-xǝripi ǝsli turƣan kerubtin kɵtürülüp ɵyning bosuƣisida turdi. Pǝrwǝrdigar yeniƣa pütükqining siyaⱨdeni esiⱪliⱪ turƣan, kanap kiyimlǝrni kiygǝn kixini qaⱪirip uningƣa: —

Og Israels Guds herlighet hevet sig op fra kjerubene, som den hvilte på, og flyttet sig til husets dørtreskel, og han ropte til den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend.

4 Xǝⱨǝrning otturisidin, yǝni Yerusalemning otturisidin ɵtüp, xǝⱨǝr iqidǝ ɵtküzülgǝn barliⱪ yirginqlik ixlar tüpǝylidin aⱨ-nadamǝt qǝkkǝn kixilǝrning pexanlirigǝ bir bǝlgǝ salƣin, — dedi.

Og Herren sa til ham: Gå midt igjennem staden, midt igjennem Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.

5 Wǝ manga anglitip baxⱪa kixilǝrgǝ: — Bu kixining kǝynidin xǝⱨǝrni kezip, adǝmlǝrni ⱪiringlar; kɵzünglar rǝⱨim ⱪilmisun, ularƣa iqinglarni aƣritmanglar!

Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennem staden efter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen!

6 Birnimu ⱪoymay ⱨǝmmini — ⱪerilar, yax yigit-ⱪizlar, bowaⱪ-balilar wǝ ayallarni ⱪoymay ɵltürüwetinglar; pǝⱪǝt bǝlgǝ ⱪoyulƣan kixilǝrgǝ yeⱪinlaxmanglar; bu ixni ɵz muⱪǝddǝs jayimdin baxlanglar, — dedi. Xunga ular Hudaning ɵyi aldida turƣan ⱨeliⱪi aⱪsaⱪallardin baxliƣan.

Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre nogen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom. Og de begynte med de gamle menn som stod foran huset.

7 Wǝ U ularƣa: — Ɵyni bulƣanglar, ⱨoylilirini ɵltürülgǝnlǝr bilǝn toldurunglar; ǝmdi beringlar! — dedi. Xuning bilǝn ular qiⱪip xǝⱨǝr boyiqǝ adǝmlǝrni ⱪirixⱪa baxlidi.

Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut! Og de drog ut og slo ned folket i staden.

8 Wǝ xundaⱪ boldiki, ular adǝmlǝrni ⱪirƣinida, mǝn yalƣuz ⱪaldim; ɵzümni yǝrgǝ düm taxlidim wǝ: — Aⱨ, Rǝb Pǝrwǝrdigar! Sǝn Yerusalemƣa ⱪaritilƣan ⱪǝⱨringni tɵkkǝndǝ Israilning barliⱪ ⱪaldisini ⱨalak ⱪilamsǝn? — dedim.

Men mens de slo ned, og jeg blev igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk, Herre, Herre! Vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, idet du utøser din harme over Jerusalem?

9 Wǝ U manga: — Israil wǝ Yǝⱨuda jǝmǝtining ⱪǝbiⱨliki intayin rǝzil; qünki ular: «Pǝrwǝrdigar zeminni taxlap kǝtti; Pǝrwǝrdigar bizni kɵrmǝydu» — dǝydu.

Og han sa til mig: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.

10 «Mǝn bolsam, Mening kɵzüm ularƣa rǝⱨim ⱪilmaydu, iqimnimu ularƣa aƣritmaymǝn; Mǝn ularning yolini ɵz bexiƣa qüxürimǝn, — dedi.

Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.

11 Wǝ mana, yeniƣa pütükqining siyaⱨdenini asⱪan, kanap kiyimlǝrni kiygǝn kixi ⱪilƣan ixni mǝlum ⱪilip: «Manga Sǝn buyruƣan ixni orundidim» — dedi.

Og se, den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du bød mig.