Ⱨekmǝt topliƣuqi 7

1 Yahxi nam-abroy ⱪimmǝtlik tutiyadin ǝwzǝl; adǝmning ɵlüx küni tuƣulux künidin ǝwzǝldur.

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

2 Matǝm tutux ɵyigǝ berix ziyapǝt-toy ɵyigǝ berixtin ǝwzǝl; qünki axu yǝrdǝ insanning aⱪiwiti ayan ⱪilinidu; tirik bolƣanlar buni kɵngligǝ püküxi kerǝk.

Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

3 Ƣǝxlik külkidin ǝwzǝldur; qünki qirayning pǝrixanliⱪi bilǝn ⱪǝlb yahxilinidu.

Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

4 Dana kixining ⱪǝlbi matǝm tutux ɵyidǝ, biraⱪ ǝhmǝⱪning ⱪǝlbi tamaxining ɵyididur.

De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

5 Əhmǝⱪlǝrning nahxisini angliƣandin kɵrǝ, dana kixining tǝnbiⱨini angliƣin;

Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

6 Qünki ǝhmǝⱪning külkisi ⱪazan astidiki yantaⱪlarning paraslixidǝk, halas; bumu bimǝniliktur.

for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

7 Jǝbir-zulum dana adǝmni nadanƣa aylanduridu, Para bolsa ⱪǝlbni ⱨalak ⱪilidu.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

8 Ixning ayiƣi bexidin ǝwzǝl; Sǝwr-taⱪǝtlik roⱨ tǝkǝbbur roⱨtin ǝwzǝldur.

Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

9 Roⱨingda hapa boluxⱪa aldirima; Qünki hapiliⱪ ǝhmǝⱪlǝrning baƣrida ⱪonup yatidu.

Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

10 «Nemixⱪa burunⱪi künlǝr ⱨazirⱪi künlǝrdin ǝwzǝl?» — demǝ; qünki sening bundaⱪ soriƣining danaliⱪtin ǝmǝs.

Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

11 Danaliⱪ mirasⱪa ohxax yahxi ix, ⱪuyax nuri kɵrgüqilǝrgǝ paydiliⱪtur.

Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

12 Qünki danaliⱪ pul panaⱨ bolƣandǝk, panaⱨ bolidu; biraⱪ danaliⱪning ǝwzǝlliki xuki, u ɵz igilirini ⱨayatⱪa erixtüridu.

for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

13 Hudaning ⱪilƣanlirini oylap kɵr; qünki U ǝgri ⱪilƣanni kim tüz ⱪilalisun?

Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

14 Awat künidǝ ⱨuzur al; wǝ yaman künidimu xuni oylap kɵr: — Huda ularning birini, xundaⱪla yǝnǝ birinimu tǝng yaratⱪandur; xuning bilǝn insan ɵzi kǝtkǝndin keyin bolidiƣan ixlarni bilip yetǝlmǝydu.

På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

15 Mǝn buning ⱨǝmmisini bimǝnǝ künlirimdǝ kɵrüp yǝttim; ⱨǝⱪⱪaniy bir adǝmning ɵz ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi bilǝn yoⱪilip kǝtkǝnlikini kɵrdüm, xuningdǝk rǝzil bir adǝmning ɵz rǝzilliki bilǝn ɵmrini uzaratⱪanliⱪini kɵrdüm.

Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

16 Ɵzüngni dǝp ⱨǝddidin ziyadǝ ⱨǝⱪⱪaniy bolma; wǝ ɵzüngni dǝp ⱨǝddidin ziyadǝ dana bolma; sǝn ɵz-ɵzüngni alaⱪzadǝ ⱪilmaⱪqimusǝn?

Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

17 Ɵzüngni dǝp ⱨǝddidin ziyadǝ rǝzil bolma, yaki ǝhmǝⱪ bolma; ɵz ǝjiling toxmay turup ɵlmǝkqimusǝn?

Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

18 Xunga, bu [agaⱨni] qing tut, xuningdin u [agaⱨnimu] ⱪolungdin bǝrmigining yahxi; qünki Hudadin ⱪorⱪidiƣan kixi ⱨǝr ikkisi bilǝn utuⱪluⱪ bolidu.

Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

19 Danaliⱪ dana kixini bir xǝⱨǝrni baxⱪuridiƣan on ⱨɵkümrandin ziyadǝ küqlük ⱪilidu.

Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

20 Bǝrⱨǝⱪ, yǝr yüzidǝ daim meⱨribanliⱪ yürgüzidiƣan, gunaⱨ sadir ⱪilmaydiƣan ⱨǝⱪⱪaniy adǝm yoⱪtur.

for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

21 Yǝnǝ, hǝⱪlǝrning ⱨǝmmila gǝp-sɵzlirigǝ anqǝ diⱪⱪǝt ⱪilip kǝtmǝ; bolmisa, ɵz hizmǝtkaringning sanga lǝnǝt oⱪuƣanliⱪini anglap ⱪelixing mumkin.

Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

22 Qünki kɵnglüngdǝ, ɵzüngningmu xuningƣa ohxax baxⱪilarƣa kɵp ⱪetim lǝnǝt ⱪilƣanliⱪingni obdan bilisǝn.

For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

23 Bularning ⱨǝmmisini danaliⱪ bilǝn sinap baⱪtim; mǝn: «Dana bolimǝn» desǝmmu, ǝmma u mǝndin yiraⱪ idi.

Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

24 Barliⱪ yüz bǝrgǝn ixlar bolsa ǝⱪlimizdin yiraⱪ, xuningdǝk intayin sirliⱪtur; kim uni izdǝp bilip yetǝlisun?

Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

25 Mǝn qin kɵnglümdin danaliⱪ wǝ ǝⱪliy bilimni bilixkǝ, sürüxtürüxkǝ wǝ izdǝxkǝ, xundaⱪla rǝzillikning ǝhmǝⱪliⱪini, ǝhmǝⱪliⱪning tǝlwilik ikǝnlikini bilip yetixkǝ zeⱨnimni yiƣdim.

Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

26 Xuning bilǝn kɵngli tor wǝ ⱪiltaⱪ, ⱪolliri asarǝt bolƣan ayalning ɵlümdin aqqiⱪ ikǝnlikini bayⱪidim; Hudani hursǝn ⱪilidiƣan kixi uningdin ɵzini ⱪaquridu, biraⱪ gunaⱨkar adǝm uningƣa tutulup ⱪalidu.

Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

27 Bu bayⱪiƣanlirimƣa ⱪara, — dǝydu ⱨekmǝt topliƣuqi — pakitlarni bir-birigǝ baƣlap selixturup, ǝⱪil izdidim;

Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

28 mening ⱪǝlbim uni yǝnila izdimǝktǝ, biraⱪ tehi tapalmidim! — Ming kixi arisida bir durus ǝrkǝkni taptim — biraⱪ xu ming kixi arisidin birmu durus ayalni tapalmidim.

Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

29 Mana kɵrgin, mening bayⱪiƣanlirim pǝⱪǝt muxu birla — Huda adǝmni ǝsli durus yaratⱪan; biraⱪ adǝmlǝr bolsa nurƣunliƣan ⱨiylǝ-mikirlǝrni izdǝydu.

Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.