< Amos 2 >

1 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: —«Moabning üq gunaⱨi, bǝrⱨǝⱪ tɵt gunaⱨi üqün, uningƣa qüxidiƣan jazani yandurmaymǝn, Qünki u Edomning padixaⱨining ustihanlirini kɵydürüp ⱨak ⱪiliwǝtti.
Så sier Herren: For tre misgjerninger av Moab, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de brente Edom-kongens ben til kalk;
2 Ⱨǝm Mǝn Moab üstigǝ ot ǝwǝtimǝn, Ot Keriotning ordilirini yutuwalidu; Wǝ Moab quⱪan-sürǝnlǝr bilǝn, ⱪiya-qiyalar bilǝn, kanay sadasi bilǝn ɵlidu.
men jeg vil sende ild mot Moab, og den skal fortære Kerijots palasser, og Moab skal dø under krigsbulder, under hærskrik, under basunens lyd,
3 Wǝ Mǝn ularning ⱨakimini arisidin üzüp taxlaymǝn, Uning ǝmirlirini uning bilǝn billǝ ɵltürüwetimǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
og jeg vil utrydde dommeren av deres land, og alle dets fyrster vil jeg drepe sammen med ham, sier Herren.
4 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Yǝⱨudaning üq gunaⱨi, bǝrⱨǝⱪ tɵt gunaⱨi üqün, uningƣa qüxidiƣan jazani yandurmaymǝn, Qünki ular Pǝrwǝrdigarning Tǝwrat-ⱪanunini kǝmsitti, Uningdiki bǝlgilimilǝrgǝ ǝmǝl ⱪilmidi; Ularning sahtiliⱪliri ɵzlirini adaxturup ⱪoydi; ularning ata-bowilirimu bularƣa ǝgixip mangƣanidi.
Så sier Herren: For tre misgjerninger av Juda, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud, og deres løgnguder, som deres fedre hadde fulgt, førte dem vill;
5 Ⱨǝm Mǝn Yǝⱨuda üstigǝ ot ǝwǝtimǝn, Ot Yerusalemning ordilirini yutuwalidu.
men jeg vil sende ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.
6 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Israilning üq gunaⱨi, bǝrⱨǝⱪ tɵt gunaⱨi üqün, uni jazasidin ⱪayturmaymǝn, Qünki ular ⱨǝⱪⱪaniylarni kümüxkǝ setiwǝtti, Yoⱪsul adǝmni bir jüp qoruⱪⱪa setiwǝtti;
Så sier Herren: For tre misgjerninger av Israel, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de selger den uskyldige for penger og den fattige for et par sko,
7 Ular namratlarning bexidiki qang-topilirini box ⱪoyuwǝtmǝydu, Ajiz mɵminlǝrning nesiwisini ⱪayriwalidu; Ata-bala ikkisi Mening muⱪǝddǝs namimni bulƣap, ohxax bir ⱪizning yeniƣa tǝng baridu.
de som higer efter å se støv på de ringes hode og bøier retten for de saktmodige. En mann og hans far går til samme pike, så de vanhelliger mitt hellige navn.
8 Ular [ⱪizlarni] ⱨǝmmǝ ⱪurbangaⱨning yeniƣa elip berip, Ⱪǝrzgǝ rǝnigǝ ⱪoyƣan kiyim-keqǝklǝr üstidǝ ular bilǝn yatidu; Ular ɵz ilaⱨining ɵyidǝ jǝrimanǝ bilǝn alƣan xarabni iqmǝktǝ.
På pantsatte klær strekker de sig ved hvert alter, og vin som de har tatt som bøter, drikker de i sin Guds hus.
9 Biraⱪ Mǝn Amoriylarni ularning aldidin ⱨalak ⱪilƣanmǝn, Amoriylar kedir dǝrihidǝk egiz, dub dǝrihidǝk küqlük bolƣan bolsimu, Mǝn üstidin uning mewisini, astidin yiltizlirini ⱨalak ⱪildim.
Og jeg utryddet da amorittene foran dem, de som var høie som sedertrær og sterke som eketrær, og jeg ødela deres frukt oventil og deres røtter nedentil,
10 Ⱨǝm Amoriylarning zeminini igilixinglar üqün, Silǝrni Misir zeminidin elip qiⱪip, Ⱪiriⱪ yil qɵl-bayawanda yetǝklidim.
og jeg førte eder op fra Egyptens land, og jeg ledet eder i ørkenen i firti år, forat I skulde få amorittens land til eiendom,
11 Silǝrning oƣulliringlardin bǝzilirini pǝyƣǝmbǝr boluxⱪa, Yigitliringlardin bǝzilirini «Nazariy» boluxⱪa turƣuzdum. Xundaⱪ ǝmǝsmu, i Israil baliliri? — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
og jeg opvakte nogen av eders sønner til profeter, og nogen av eders unge menn til nasireere. Er det ikke så, I Israels barn? sier Herren.
12 Biraⱪ silǝr Nazariylarƣa xarab iqküzdunglar, Ⱨǝm pǝyƣǝmbǝrlǝrgǝ: «pǝyƣǝmbǝrlik ⱪilmanglar» — dǝp buyrudunglar.
Men I fikk nasireerne til å drikke vin, og I forbød profetene å profetere.
13 Mana, Mǝn silǝrni basimǝn, Huddi liⱪ ɵnqǝ besilƣan ⱨarwa yǝrni basⱪandǝk, silǝrni besip turimǝn;
Se, jeg vil knuge eder ned, likesom en vogn full av kornbånd knuger allting ned;
14 Ⱨǝm qapⱪurlarningmu ⱪaqar yoli yoⱪaydu, Palwan ɵz küqini ixlitǝlmǝydu, Zǝbǝrdǝs batur ɵz jenini ⱪutⱪuzalmaydu.
den raske skal intet tilfluktssted finne, og den sterke ikke kunne gjøre bruk av sin kraft, og helten ikke berge sitt liv;
15 Oⱪyani tutⱪuqi tik turalmaydu; Yǝltapan ⱪaqalmaydu, Atⱪa mingüqi ɵz jenini ⱪutⱪuzalmaydu.
bueskytteren skal ikke holde stand, den som er lett på foten, skal ikke berge sitt liv, og heller ikke rytteren på sin hest,
16 Palwanlar arisidiki ǝng jigǝrlik baturmu xu künidǝ yalingaq ⱪeqip ketidu, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
den modigste iblandt heltene skal flykte naken på den dag, sier Herren.

< Amos 2 >