Rosullarning paaliyǝtliri 4
1 Petrus bilǝn Yuⱨanna halayiⱪⱪa gǝp ⱪiliwatⱪanda, kaⱨinlar, ibadǝthana ⱪarawullirining baxliⱪi wǝ Saduⱪiylar ularning yeniƣa kelip ⱪaldi.
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 Ular [rosullarning] halayiⱪⱪa tǝlim berixi, jümlidin «Əysaning wasitisi bilǝn ɵlgǝnlǝr tirildürülidu» dǝp jakarliƣini üqün intayin ǝsǝbiylǝxti.
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 Ular ularni tutⱪun ⱪilip, ǝtisigiqǝ türmigǝ solap ⱪoydi, qünki kǝq kirip ⱪalƣanidi.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 Lekin jar ⱪilinƣan sɵz-kalamni angliƣanlarning kɵpi etiⱪad ⱪildi; xuning bilǝn etiⱪad ⱪilƣan ǝrlǝrning sanila bǝx mingƣa yǝtti.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 Ətisi, [Yǝⱨudiylarning kengǝxmisidiki] baxliⱪlar, aⱪsaⱪallar wǝ Tǝwrat ustazliri Yerusalemda toplandi.
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 Ularning arisida bax kaⱨin Annas, Ⱪayafas, Yuⱨanna, Iskǝndǝr wǝ bax kaⱨinning baxⱪa jǝmǝtidikilǝr bar idi.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 Ular [Petrus bilǝn Yuⱨannani] arisiƣa turƣuzup: — Silǝr bu ixni ⱪaysi küq-ⱪudrǝtkǝ tayinip yaki kimning nami bilǝn ⱪildinglar? — dǝp soridi.
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Petrus Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa toldurulƣan ⱨalda ularƣa mundaⱪ dedi: Hǝlⱪning ⱨɵkümranliri wǝ Israilning aⱪsaⱪalliri!
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 Əgǝr biz bügün bu tokur adǝmgǝ kɵrsǝtkǝn yahxi ǝmǝl ⱨǝm uning ⱪandaⱪ saⱪaytilƣanliⱪi sǝwǝblik soraⱪⱪa tartilƣan bolsaⱪ,
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 silǝr wǝ pütkül Israil hǝlⱪi xuni bilsunki, silǝr krestligǝn, ǝmma Huda ɵlümdin tirildürgǝn Nasarǝtlik Əysa Mǝsiⱨning nami bilǝn, uning [küq-ⱪudriti] arⱪiliⱪ bu kixi muxu yǝrdǝ aldinglarda pütünlǝy saⱪ-salamǝt turidu!
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 Bu [Əysa] bolsa, [muⱪǝddǝs yazmilarda] [pütülgǝndǝk], dǝl silǝr tamqilar etibarsiz dǝp taxliwǝtkǝn, biraⱪ burjǝk texi bolup tiklǝngǝn taxtur.
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 Uningdin baxⱪa ⱨeqkimdǝ nijatliⱪ yoⱪ, qünki pütkül asman astida insanlar arisiƣa tǝⱪdim ⱪilinƣan, Əysadin baxⱪa bizni ⱪutⱪuzidiƣan ⱨeqⱪandaⱪ bir nam yoⱪtur.
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 Petrus bilǝn Yuⱨannaning bu jüritini kɵrgǝn ⱨɵkümranlar ularning oⱪumiƣan adǝttiki adǝmlǝrdin ikǝnlikini bilip, ⱨǝyran boluxti; ularning burun Əysa bilǝn billǝ bolƣanliⱪinimu bildi.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 Uning üstigǝ, saⱪayƣan ⱨeliⱪi adǝmning ularning yenida turuwatⱪanliⱪini kɵrüp, ular ⱨeqⱪandaⱪ gǝp yanduralmidi.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 Xuning bilǝn ⱨɵkümranlar ularni kengǝxmidin qiⱪixⱪa buyrudi. Andin bir-biri bilǝn mǝsliⱨǝtlixip:
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 — Bularni ⱪandaⱪ ⱪilimiz? Qünki ularning wasitisi bilǝn heli kɵrünǝrlik mɵjizilik bir alamǝt yüz bǝrgǝnliki pütkül Yerusalemdikilǝrgǝ ayan boldi wǝ biz uni inkar ⱪilixⱪa amalsizmiz.
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 Lekin bu ixning hǝlⱪ iqidǝ tehimu kǝng yeyilip kǝtmǝsliki üqün, ularƣa bundin keyin bu adǝmning namida ⱨeqkimgǝ ⱨeqnemǝ demǝslikkǝ agaⱨ-tǝⱨdit salayli! — deyixti.
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 Xuning bilǝn ularni qaⱪirtip, bundin keyin Əysaning namida ⱨeq sɵzlimǝslik yaki tǝlim bǝrmǝslikni ⱪǝt’iy buyrudi.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 Lekin Petrus bilǝn Yuⱨanna: — Hudaning aldida silǝrgǝ itaǝt ⱪilix toƣrimu yaki Hudaƣimu, buningƣa ɵzünglar bir nemǝ dǝnglar!
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 Əmma biz bolsaⱪ, kɵrgǝn wǝ angliƣanlirimizni eytmay turalmaymiz! — dǝp jawab bǝrdi.
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 [Ⱨɵkümranlar] bolsa halayiⱪtin ⱪorⱪup, ularni jazalaxⱪa layiⱪ sǝwǝb tapalmay, ularƣa tehimu tǝⱨdit selip, ⱪoyup bǝrdi. Qünki halayiⱪ bolƣan wǝⱪǝ tüpǝylidin Hudani uluƣliƣanidi.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 Qünki bu saⱪaytilix mɵjizilik alamiti kɵrsitilgǝn kixining yexi ⱪiriⱪtin axⱪanidi.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 Ular ⱪoyup berilgǝndin keyin, ɵz ⱨǝmraⱨlirining yeniƣa ⱪaytip kelip, bax kaⱨinlar wǝ aⱪsaⱪallarning ⱪilƣan sɵzlirini baxtin-ahir kɵpqilikkǝ uⱪturdi.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 Ular buni angliƣanda, awazini bir niyǝt bir dil bilǝn Hudaƣa kɵtürüp mundaⱪ nida ⱪildi: — I Igimiz, Sǝn asman-zemin, dengiz-okyanlarni wǝ ulardiki barliⱪ mǝwjudatlarni yaratⱪan Hudadursǝn.
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 Sǝn Muⱪǝddǝs Roⱨ bilǝn hizmǝtkaring bolƣan Dawutning aƣzi arⱪiliⱪ mundaⱪ degǝnƣu: «Əllǝr nemixⱪa quⱪan salidu? Nemǝ üqün bikardin-bikar suyiⱪǝst oylaydu?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 Dunyadiki padixaⱨlar sǝp tartip, Əmǝldarlar yiƣilixip, Pǝrwǝrdigar wǝ Uning Mǝsiⱨi bilǝn ⱪarxilixⱪa jǝm boluxti».
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 — Qünki dǝrwǝⱪǝ dǝl bu xǝⱨǝrdǝ Ⱨerod ⱨǝm Pontius Pilatus, yat ǝlliklǝr ⱨǝm Israil hǝlⱪliri birlixip, Sǝn mǝsiⱨligǝn muⱪǝddǝs hizmǝtkaring Əysaƣa ⱪarxi qiⱪip toplanƣanidi,
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 xuning bilǝn küq-ⱪudriting wǝ iradǝng boyiqǝ Sǝn burunla nemining ǝmǝlgǝ axuruluxini bekitkǝn bolsang, ular xularni ⱪilƣan.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 Əmdi i Pǝrwǝrdigar, ularning seliwatⱪan tǝⱨditlirini kɵrgǝysǝn, ⱪulliringni sɵz-kalamingni toluⱪ yürǝklik bilǝn sɵzlǝp yǝtküzidiƣan ⱪilƣaysǝn;
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 kesǝllǝrni saⱪaytixⱪa ⱪolungni uzitip, muⱪǝddǝs hizmǝtkaring Əysaning namida mɵjizilik alamǝtlǝr wǝ karamǝtlǝrni yaratⱪaysǝn.
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 Ularning duasi ayaƣlaxⱪanda, ular turƣan yǝr tǝwrinip kǝtti. Ular ⱨǝmmisi Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa toldurulup, Hudaning sɵz-kalamini yürǝklik sɵzlǝp yǝtküzüxkǝ baxlidi.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 Top-top etiⱪadqilar bir jan-bir dil, bir mǝⱪsǝttǝ idi. Ⱨeqkim ɵzigǝ tǝǝlluⱪ pul-melini «ɵzümning» demǝytti, bǝlki ⱨǝmmisigǝ ortaⱪ idi.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 Rosullar zor küq-ⱪudrǝt bilǝn Rǝb Əysaning tirilgǝnlikigǝ guwaⱨliⱪ berǝtti. Hudaning zor meⱨri-xǝpⱪiti ularning ⱨǝmmisining üstigǝ ⱪondi.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 Ularning arisidikilǝrning ⱨeqnemigǝ ⱨajiti qüxmǝytti. Qünki yǝr-zemin, ɵy-jay igidarliri bolƣanlar ularni setip, pulini elip kelip
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 rosullarning ayiƣi aldiƣa ⱪoyatti; andin ⱨǝrkimning eⱨtiyajiƣa ⱪarap tǝⱪsim ⱪilinatti.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 Ularning iqidǝ Lawiy ⱪǝbilisidin bolƣan, Siprusta tuƣulƣan Yüsüp isimlik birsi bar idi (rosullar uni Barnabas, yǝni «Riƣbǝtlǝndürgüqi oƣul bala» dǝp atiƣan);
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 uningmu bir parqǝ etizi bar idi; u xu yolda uni setip, pulini elip rosullarning ayiƣi aldiƣa tapxurdi.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
