< Job 38 >

1 Och Herren svarade Job uti ett väder, och sade:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Hvilken är den som i sina tankar så fela vill, och talar så med oförnuft?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Gjorda dina länder såsom en man; jag vill fråga dig: Säg, äst du så klok?
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Hvar vast du, då jag grundade jordena? Säg mig:
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Vetst du, ho henne hafver satt sitt mått; eller ho hafver dragit något snöre öfver henne?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Eller hvaruppå står hennes fotafäste; eller ho hafver henne en hörnsten lagt;
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 Då morgonstjernorna tillsammans lofvade mig, och all Guds barn fröjdade sig?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Ho hafver tillslutit hafvet med sina dörrar, då det utbrast såsom utu moderlifve;
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 Då jag klädde det med skyar, och invefvade det i töckno, såsom i lindakläde;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 Då jag förtog thy dess flod med minom dam, och satte thy bom och dörrar före;
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 Och sade: Allt härintill skall du komma, och icke vidare; här skola dina stolta böljor sätta sig?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Hafver du i dinom tid budit morgonen, och vist morgonrodnanom sitt rum;
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 Att jordenes ändar måga fattade varda, och de ogudaktige der utskuddade blifva?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Inseglet skall sig förvandla såsom ler, så att de skola blifva såsom ett kläde;
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Och dem ogudaktigom skall deras ljus förtaget varda, och de högfärdigas arm skall sönderbruten varda.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 Hafver du kommit uti hafsens grund, och vandrat uti djupsens fjät?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Hafva dödsens dörrar någon tid upplåtit sig för dig; eller hafver du sett dörrarna åt mörkret?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Hafver du förnummit huru bred jorden är? Låt höra, vetst du allt detta?
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvilken är vägen dit, der ljuset bor, och hvilket är mörkrens rum;
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Att du måtte aftaga dess gränso, och märka stigen till dess hus?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Visste du, att du skulle på den tiden född varda, och huru många dina dagar blifva skulle?
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Hafver du der varit, dädan snön kommer; eller hafver du sett, hvadan haglet kommer;
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 Hvilka jag bevarat hafver intill bedröfvelsens dag, intill stridenes och örligets dag?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Genom hvilken vägen delar sig ljuset, och östanväder uppkommer på jordena?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Ho hafver utskift regnskurene sitt lopp, och ljungeldenom och dundrena vägen;
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 Så att det regnar uppå jordena, der ingen är, i öknene, der ingen menniska är;
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 Att det skall uppfylla ödemarken och öknen, och kommer gräset till att växa?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Ho är regnets fader? Ho hafver födt daggenes droppar?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Utu hvars lif är isen utgången; och ho hafver födt rimfrostet under himmelen;
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Att vattnet skulle fördoldt varda såsom under stenar, och djupet blifver ofvanuppå ståndandes?
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du binda tillsammans sjustjärnornas band, eller upplösa Orions band?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du hemta morgonstjernorna fram i sin tid, eller föra vagnen på himmelen öfver sin barn?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Vetst du, huru himmelen skall regeras; eller kan du sätta ett herradöme öfver honom på jordene?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan du föra dina dunder högt uppe i skynom, att vattnens myckenhet dig öfvertäcker?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du utsläppa ljungeldar, att de fara åstad, och säga: Här äre vi?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Ho hafver satt visdomen uti det fördolda? Ho hafver gifvit tankomen förstånd?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Ho är så vis, att han skyarna räkna kan? Ho kan förstoppa vattuläglarna i himmelen,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 När stoftet är vått vordet, så att det tillhopalöper, och klimparne låda tillsammans?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Kan du gifva lejinnone hennes rof i jagtene; och mätta de unga lejonen;
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 Så att de lägga sig uti sitt rum, och stilla ligga i kulone på vakt?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Ho reder korpenom mat, när hans ungar ropa till Gud, och veta icke hvar deras mat är?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Job 38 >