< Job 16 >

1 Y respondió Job, y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
2 Muchas veces he oído cosas como estas; consoladores molestos sois todos vosotros.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 ¿Tendrán fin las palabras ventosas? O ¿qué es lo que te anima a responder?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 También yo hablaría como vosotros. Deseo que vuestra alma estuviera en lugar de la mía, que yo os tendría compañía en las palabras, y sobre vosotros movería mi cabeza.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 Pero yo os alentaría con mis palabras, y la consolación de mis labios detendría el dolor.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Mas si hablo, mi dolor no cesa; y si dejo de hablar, no se aparta de mí.
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Pero ahora me ha fatigado; has tú asolado toda mi compañía.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Tú me has arrugado; el testigo es mi magrez, que se levanta contra mí para testificar en mi rostro.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Su furor me arrebató, y me ha sido contrario; crujió sus dientes contra mí; contra mí aguzó sus ojos mi enemigo.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 Abrieron contra mí su boca; hirieron mis mejillas con afrenta; contra mí se juntaron todos.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 Me ha entregado Dios al mentiroso, y en las manos de los impíos me hizo temblar.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Próspero estaba, y me desmenuzó; y me arrebató por la cerviz, y me despedazó, y me puso por blanco suyo.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Me cercaron sus flecheros, partió mis riñones, y no perdonó; mi hiel derramó por tierra.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 Me quebrantó de quebranto sobre quebranto; corrió contra mí como un gigante.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 Yo cosí saco sobre mi piel, y cargué mi cabeza de polvo.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 Mi rostro está enlodado con lloro, y mis párpados entenebrecidos;
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 a pesar de no haber iniquidad en mis manos, y de haber sido limpia mi oración.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 ¡Oh tierra! No cubras mi sangre, y no haya lugar donde se esconda mi clamor.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Por cierto aún ahora en los cielos está mi testigo, y mi testigo en las alturas.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Mis disputadores son mis amigos; mas a Dios destilarán mis ojos.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 ¡Deseo que pudiese disputar el hombre con Dios, como puede con su prójimo!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Mas los años contados vendrán, y yo andaré el camino por donde no volveré.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

< Job 16 >