< Eclesiastés 7 >

1 Mejor es el buen nombre que el buen ungüento; y el día de la muerte que el día del nacimiento.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Mejor es ir a la casa del luto que a la casa del convite; porque aquello es el fin de todos los hombres; y el que vive se advertirá.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Mejor es el pesar que la risa; porque con la tristeza del rostro se enmendará el corazón.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 El corazón de los sabios está en la casa del luto; mas el corazón de los locos, en la casa del placer.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Mejor es oír la reprensión del sabio, que la canción de los locos.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Porque la risa del loco es como el estrépito de las espinas debajo de la olla. Y también esto la risa o la prosperidad del loco es vanidad.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Ciertamente la opresión hace enloquecer al sabio; y la dádiva corrompe el corazón.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Mejor es el fin del negocio que su principio; mejor es el sufrido de espíritu que el altivo de espíritu.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 No te apresures en tu espíritu a enojarte; porque la ira reposa en el seno de los locos.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Nunca digas: ¿Cuál es la causa de que los tiempos pasados fueran mejores que estos? Porque nunca de esto preguntarás con sabiduría.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Buena es la ciencia con herencia; y es la excelencia de los que ven el sol.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Porque en la sombra de la ciencia, y en la sombra del dinero reposa el hombre; mas la sabiduría excede en que da vida a sus poseedores.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Mira la obra de Dios; porque ¿quién podrá enderezar lo que él torció?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 En el día del bien goza del bien; y en el día del mal abre los ojos y aprende. Dios también hizo esto ( el día de mal ) delante de lo otro, para que el hombre no halle nada después de él.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Todo lo he visto en los días de mi vanidad. Justo hay que perece por su justicia, y hay impío que por su maldad alarga sus días.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 No seas demasiado legalista ni muy sabio en tus propios ojos, ¿por qué te destruirás?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 No seas muy listo a condenar, ni seas loco; ¿por qué morirás en medio del hilo de tus empresas?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Bueno es que tomes de esto, y también de aquello no apartes tu mano; porque el que a Dios teme, saldrá con todo.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 La sabiduría fortifica al sabio más que diez poderosos príncipes que haya en la ciudad.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Ciertamente no hay hombre justo en la tierra, que haga el bien y nunca peque.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Tampoco apliques tu corazón a todas las cosas que se hablaren, para que no oigas a tu siervo que dice mal de ti;
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 porque tu corazón sabe que tú también dijiste mal de otros muchas veces.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Todas estas cosas probé con sabiduría, diciendo: Me haré sabio; mas ella se alejó de mí.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Lejos está lo que fue; y lo muy profundo ¿quién lo hallará?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Yo he rodeado con mi corazón por saber, y examinar, e inquirir la sabiduría, y la razón; y por saber la maldad de la locura, y el desvarío del error;
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 y he hallado más amarga que la muerte a la mujer cuyo corazón es redes y lazos; y sus manos ligaduras. El que agrada a Dios escapará de ella; mas el pecador quedará preso en ella.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 He aquí, esto he hallado, dice el Predicador, pesando las cosas una por una para hallar la razón;
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 lo que aún busca mi alma, y no encuentro: un hombre entre mil he hallado; mas mujer de todas éstas nunca hallé.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 He aquí, solamente he hallado esto: que Dios hizo al hombre recto, mas ellos buscaron muchas perversiones.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Eclesiastés 7 >