< Salmos 22 >

1 ¡ʼEL mío, ʼEL mío! ¿Por qué me desamparaste? ¿Por qué estás lejos de mi salvación y de las palabras de mi clamor?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 ʼElohim mío, clamo de día, y no respondes, Y de noche, y no hay descanso para mí.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Pero Tú eres santo, ¡Tú, que moras entre las alabanzas de Israel!
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 En Ti confiaron nuestros antepasados. Confiaron, y Tú los libraste.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Clamaron a Ti, y fueron librados. Confiaron en Ti, y no fueron avergonzados.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Pero yo soy gusano y no hombre, Oprobio de los hombres y despreciado por el pueblo.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Todos los que me ven me escarnecen. Hacen una mueca con los labios. Menean la cabeza y dicen:
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 Se encomendó a Yavé. Líbrelo Él. Que Él lo rescate, Puesto que se complacía en Él.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Pero Tú eres el que me sacó del vientre. Me diste confianza aun cuando estaba a los pechos de mi madre.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 A Ti fui entregado desde la matriz, Desde el vientre de mi madre Tú eres mi ʼEL.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 No te alejes de Mí, porque la angustia está cerca, Porque no hay quien ayude.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Me rodearon muchos toros. Fuertes toros de Basán me rodearon.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Abren su boca contra mí Como león voraz y rugiente.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Soy derramado como aguas Y todos mis huesos se descoyuntan. Mi corazón se volvió como cera. Se derritió entre mis órganos.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Mi vigor está seco como tiesto Y mi lengua se pega a mis mandíbulas. ¡Me pones en el polvo de la muerte!
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Perros me rodearon. Me cercó cuadrilla de perversos. Horadaron mis manos y mis pies.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Puedo contar todos mis huesos. Ellos me miran y me observan.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Reparten entre sí mis ropas, Y sobre mi túnica echan suertes.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Pero Tú, oh Yavé, ¡no te alejes! Fortaleza mía, ¡Apresúrate a socorrerme!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 ¡Libra de la espada el alma mía, Del poder del perro mi vida!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 ¡Sálvame de la boca del león Y de los cuernos de los toros salvajes! ¡Me has respondido!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 Anunciaré tu Nombre a mis hermanos. En medio de la congregación te alabaré.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Los que temen a Yavé, alábenlo. Glorifíquenlo, toda la descendencia de Jacob, Y témanle, toda la descendencia de Israel,
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Porque no menospreció ni aborreció el dolor del afligido, Ni de él ocultó su rostro, Sino cuando clamó a Él, Lo escuchó.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 De Ti viene mi alabanza en la gran congregación. Cumpliré mis votos delante de los que te temen.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 ¡Los pobres comerán y serán saciados! ¡Alabarán a Yavé los que lo buscan! ¡Que su corazón viva para siempre!
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Se acordarán y volverán a Yavé de todos los confines de la tierra, Y todas las familias de las naciones se postrarán delante de Ti.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 Porque de Yavé es el reino, Y Él gobierna las naciones.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Comerán y se postrarán Todos los poderosos de la tierra, Los que bajan al polvo se postrarán ante Él, Los que no pueden conservar viva su alma.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 Una futura generación le servirá. Esto se dirá de ʼAdonay hasta la próxima generación.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 Acudirán y declararán su justicia, Anunciarán a pueblo que nacerá que Él hizo esto.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Salmos 22 >