< Salmos 139 >

1 Oh Yavé, Tú me escudriñaste y conociste.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tú sabes cuándo me siento Y cuándo me pongo en pie, De lejos entiendes mi pensamiento.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Vigilas cuando camino Y cuando reposo, Y estás íntimamente familiarizado con todos mis caminos.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Aun antes que haya una palabra en mi lengua, Ciertamente, oh Yavé, Tú la sabes toda.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Me rodeaste por detrás y por delante, Y pusiste tu mano sobre mí.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 [Tal] conocimiento es demasiado maravilloso para mí. Alto es, no puedo alcanzarlo.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 ¿A dónde puedo irme de tu Espíritu? ¿O a dónde puedo huir de tu Presencia?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Si subo al cielo, allí estás Tú, Y si en el Seol preparo mi cama, Mira, allí estás Tú. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Si tomo las alas del alba Y vivo en la parte más remota del mar,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Aun allí me guiará tu mano Y me sostendrá tu mano derecha.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Si digo: Ciertamente la oscuridad me cubrirá, La luz a mi alrededor será la noche.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Aun la oscuridad no es oscura para Ti, La noche resplandece como el día. Lo mismo son la oscuridad y la luz.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Tú formaste mis órganos internos. Me tejiste en el vientre de mi madre.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Te doy gracias, Porque soy temerosa y maravillosamente formado. Maravillosas son tus obras, Y mi alma lo sabe muy bien.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 No fueron encubiertos de Ti mis huesos, Cuando en secreto fui hecho, Y entretejido en las profundidades de la tierra.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Tus ojos vieron mi embrión, Y en tu rollo estaban escritos todos Los días que me fueron ordenados, Cuando aún [no existía] uno de ellos.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 ¡Oh ʼEL, cuán preciosos me son tus pensamientos! ¡Cuán inmensa es la suma de ellos!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Si los cuento, serían más que la arena. Cuando despierto, aún estoy contigo.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 ¡Oh ʼEloah, si mataras al perverso, Si, por tanto, se alejan de mí los hombres sanguinarios!
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Porque hablan contra Ti perversamente, Y tus enemigos toman [tu Nombre] en vano.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Oh Yavé, ¿No aborrezco a los que te aborrecen? ¿No repugno a los que se levantan contra Ti?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Con absoluto odio los aborrezco. Son mis enemigos.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Escudríñame, oh ʼEL, y conoce mi corazón. Pruébame y conoce mis ansiosos pensamientos,
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Ve si hay en mí camino de perversidad Y guíame en el camino eterno.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

< Salmos 139 >