< Job 24 >

1 ¿Por qué no son reservados los tiempos oportunos por ʼEL-Shadday? ¿Por qué los que lo conocen no vislumbran sus días?
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 Hay los que remueven los linderos, roban los rebaños y los devoran,
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 se llevan el asno de los huérfanos, toman en prenda el buey de la viuda,
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 apartan del camino a los necesitados y hacen que se escondan todos los pobres de la tierra.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Allí están, como asnos del desierto. Salen a su tarea y buscan con ansia el sustento. La región fría es la que ofrece alimento a sus hijos,
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 cosechan en campo ajeno, y tienen que rebuscar en la viña del perverso.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 Pasan la noche desnudos, faltos de ropa y no tienen cobertura contra el frío.
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 El aguacero de las montañas los empapa, y se pegan a las rocas por falta de refugio.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 Hay otros que arrancan del pecho al huérfano, y toman en prenda al bebé del pobre.
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 Hacen que anden mudos, sin ropa, y quitan las gavillas al hambriento,
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 los que exprimen el aceite en sus molinos, y pisan sus lagares, pero tienen sed.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Desde la ciudad gimen los hombres y claman los heridos, pero ʼElohim no atiende sus necedades.
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 Son los que se rebelan contra la luz. No quieren conocer sus caminos ni están en sus sendas.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 De madrugada se levanta el asesino, mata al pobre y al menesteroso, y de noche actúa como ladrón.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 El adúltero espera la llegada de la noche y se dice: Nadie me verá. Y cubre su cara.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 Mina las casas en la oscuridad. Durante el día se encierra. No conoce la luz del sol.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 Porque la mañana le es lo mismo que densa oscuridad, porque está familiarizado con los terrores de densa oscuridad.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 Es veloz sobre la superficie del agua. Su parte es maldita en la tierra. No volverá por el camino de las viñas.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 Como la sequía y el calor le roban el agua a la nieve, así hace el Seol a los que pecaron. (Sheol h7585)
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 Los olvidará el seno materno. Dulce será su sabor a los gusanos. Nunca serán recordados, y como un árbol serán quebrantados los perversos.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 Porque maltrataron a la estéril, a la que no da a luz, y no hacen bien a la viuda.
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 La sequía arruina también a los poderosos con su poder. Se levantan y no creen ni en su propia vida.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 ʼElohim les da seguridad, y ellos confían en ella. Los ojos de Él observan sus caminos.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 Aunque ensalzados por un tiempo, desaparecen. Son abatidos, marchitados como plantas y cortados como espigas.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 Si esto no es así, ¿quién me puede probar que soy un mentiroso, y dejar sin valor mis palabras?
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

< Job 24 >