< Job 16 >

1 Entonces Job respondió,
Da tok Job til orde og sa:
2 “He oído muchas cosas así. ¡Sois unos miserables consoladores!
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 ¿Tendrán fin las palabras vanas? ¿O qué te provoca que respondas?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 Yo también podría hablar como tú. Si tu alma estuviera en el lugar de la mía, Podría unir las palabras contra ti, y sacudir la cabeza,
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 sino que te fortalezca con mi boca. El consuelo de mis labios te aliviaría.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 “Aunque hablo, mi dolor no se calma. Aunque me abstenga, ¿qué me alivia?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Pero ahora, Dios, me has agotado. Has hecho que toda mi compañía esté desolada.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Me has arrugado. Esto es un testimonio contra mí. Mi delgadez se levanta contra mí. Lo atestigua mi cara.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Me ha desgarrado en su ira y me ha perseguido. Me ha hecho rechinar los dientes. Mi adversario agudiza sus ojos sobre mí.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 Me han abierto la boca. Me han golpeado en la mejilla con reproche. Se reúnen contra mí.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 Dios me entrega a los impíos, y me echa en manos de los malvados.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Yo estaba a gusto, y él me destrozó. Sí, me ha cogido por el cuello y me ha hecho pedazos. También me ha puesto como objetivo.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Sus arqueros me rodean. Me parte los riñones, y no perdona. Vierte mi bilis en el suelo.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 Me rompe con brecha sobre brecha. Corre hacia mí como un gigante.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 He cosido arpillera sobre mi piel, y he clavado mi cuerno en el polvo.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 Mi rostro está rojo por el llanto. La oscuridad profunda está en mis párpados,
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 aunque no hay violencia en mis manos, y mi oración es pura.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 “Tierra, no cubras mi sangre. Que mi llanto no tenga lugar para descansar.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Incluso ahora, he aquí, mi testigo está en el cielo. El que responde por mí está en las alturas.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Mis amigos se burlan de mí. Mis ojos derraman lágrimas a Dios,
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 que mantenga el derecho de un hombre con Dios, ¡de un hijo de hombre con su vecino!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Para cuando hayan pasado algunos años, Voy a seguir el camino de no retorno.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

< Job 16 >