< Eclesiastés 7 >

1 Más vale la buena reputación que preciosos ungüentos, y más el día de la muerte que el del nacimiento.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Mejor es ir a la casa del luto que a la casa del festín; pues aquella (recuerda) el fin de todos los hombres, y el viviente se pone a reflexionar.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Mejor es el pesar que la risa, pues la tristeza del rostro es medicina para el corazón.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 El corazón de los sabios está en la casa del luto, y el de los necios en la casa del placer.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Más vale oír la reprensión del sabio, que escuchar el cantar de los necios;
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 porque como el crepitar de los espinos debajo de la olla, así es la risa de los necios. Y también esto es vanidad.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Porque la vejación conturba al sabio, y las dádivas corrompen el corazón.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Mejor es el fin de una cosa que sus comienzos; y vale más el hombre sufrido que el arrogante.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 No seas ligero en airarte; la ira reside en el seno de los insensatos.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 No preguntes: “¿Por qué los tiempos antiguos fueron mejores que estos?”, porque no es sabiduría el preguntarlo.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Cosa buena es la sabiduría con bienes materiales, y de gran provecho para los que ven el sol.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Escudo es la sabiduría, y escudo es el dinero, pero el conocimiento de la sabiduría tiene la ventaja de dar vida a su poseedor.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Considera la obra de Dios: ¿Quién podrá enderezar lo que Él encorvó?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 En el día de la prosperidad goza de la prosperidad, y en el día de la adversidad ten presente que Dios hizo al uno como al otro, a fin de que el hombre nada sepa de lo que ha de venir después de Él.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Todo lo he visto en los días de mi vanidad: al justo, que perece en medio de su justicia, y al malvado, que vive largo tiempo en medio de sus iniquidades.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 No quieras ser demasiado justo, ni demasiado sabio. ¿Por qué quieres perderte?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 No hagas mucho mal, ni seas insensato. ¿Por qué quieres morir antes de tiempo?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Bueno es retener lo uno, sin dejar de tu mano lo otro; porque quien teme a Dios, evita todos esos (excesos).
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 La sabiduría da al sabio más fuerzas que diez poderosos que hay en la ciudad.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Porque no hay sobre la tierra hombre justo que obre bien y no peque nunca.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 No prestes atención a todas las palabras que se dicen, no sea que oigas a tu siervo hablar mal de ti.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Pues bien sabe tu conciencia que también tú muchas veces has murmurado de otros.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 He probado todo esto por medio de la sabiduría. Me dije “Quiero ser sabio”, mas la (sabiduría) está lejos de mí.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Lo que se queda lejos y es más profundo, ¿quién podrá alcanzarlo?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Apliqué mi corazón para conocer, investigar y buscar la sabiduría y la razón de ser (de las cosas), y para conocer la maldad de la insensatez, la necedad y la locura,
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 y hallé que más amarga que la muerte es aquella mujer cuyo corazón es lazo y red, y cuyas manos son cadenas. Quien agrada a Dios, escapa de ella, pero el pecador quedará preso en sus lazos.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 He aquí lo que hallé, dice el Predicador, contemplando una cosa tras otra para averiguar sus razones,
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 las cuales busca todavía mi alma, sin poder encontrarlas. Entre mil hallé un hombre, pero no una mujer entre otras tantas mujeres.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Pero esto hallé; nótalo bien: Dios creó al hombre recto; mas ellos se entregaron a muchos vanos pensamientos.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Eclesiastés 7 >