Psalmi 72

1 Bože, daj caru sud svoj, i pravdu svoju sinu carevu:

Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

2 On æe suditi narodu tvojemu po pravdi, i nevoljnicima tvojim po pravici.

Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

3 Rodiæe narodu gore mirom, i humovi pravdom.

Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

4 On æe suditi nevoljnima u narodu, pomoæi æe sinovima ništega, i nasilnika æe oboriti,

Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

5 Bojaæe se tebe dok je sunca i mjeseca, od koljena do koljena.

De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

6 Siæi æe kao dažd na pokošenu livadu, kao kaplje koje porašaju zemlju.

Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

7 Procvjetaæe u dane njegove pravednik i svuda mir dokle teèe mjeseca.

I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

8 Vladaæe od mora do mora, i od rijeke do krajeva zemaljskih.

Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

9 Pred njim æe popadati divljaci, i neprijatelji njegovi prah æe lizati.

For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

10 Carevi Tarsiski i ostrvljani donijeæe dare, carevi Šavski i Savski daæe danak.

Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

11 Klanjaæe mu se svi carevi, svi narodi biæe mu pokorni.

Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

12 Jer æe izbaviti ubogoga koji cvili i nevoljnoga koji nema pomoænika.

For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

13 Biæe milostiv ništemu i ubogom, i duše æe jadnima spasti.

Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

14 Od prijevare i nasilja iskupiæe duše njihove, i skupa æe biti krv njihova pred oèima njegovima.

Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

15 Oni æe dobro živjeti, i donijeæe mu zlato iz Šave; i svagda æe se moliti za njega, i svaki æe ga dan blagosiljati.

Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

16 Biæe pšenice na zemlji izobila; po vrhovima gorskim lelijaæe se klasje njezino kao Livanska šuma, i po gradovima cvjetaæe ljudi kao trava na zemlji.

Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

17 Ime æe njegovo biti uvijek; dokle teèe sunca, ime æe njegovo rasti. Blagosloviæe se u njemu, svi æe ga narodi zvati blaženim.

Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

18 Blagosloven Gospod Bog, Bog Izrailjev, koji jedan èini èudesa!

Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

19 I blagosloveno slavno ime njegovo uvijek! slave njegove napuniæe se sva zemlja. Amin i amin.

Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

20 Svršiše se molitve Davida, sina Jesejeva.

Ende på Davids, Isais sønns bønner.