មាក៌ះ 6
1 អនន្តរំ ស តត្ស្ថានាត៑ ប្រស្ថាយ ស្វប្រទេឝមាគតះ ឝិឞ្យាឝ្ច តត្បឝ្ចាទ៑ គតាះ។
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 អថ វិឝ្រាមវារេ សតិ ស ភជនគ្ឫហេ ឧបទេឞ្ដុមារព្ធវាន៑ តតោៜនេកេ លោកាស្តត្កថាំ ឝ្រុត្វា វិស្មិត្យ ជគទុះ, អស្យ មនុជស្យ ឦទ្ឫឝី អាឝ្ចយ៌្យក្រិយា កស្មាជ៑ ជាតា? តថា ស្វករាភ្យាម៑ ឥត្ថមទ្ភុតំ កម៌្ម កត៌្តាម៑ ឯតស្មៃ កថំ ជ្ញានំ ទត្តម៑?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 កិមយំ មរិយមះ បុត្រស្តជ្ញា នោ? កិមយំ យាកូព៑-យោសិ-យិហុទា-ឝិមោនាំ ភ្រាតា នោ? អស្យ ភគិន្យះ កិមិហាស្មាភិះ សហ នោ? ឥត្ថំ តេ តទត៌្ហេ ប្រត្យូហំ គតាះ។
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 តទា យីឝុស្តេភ្យោៜកថយត៑ ស្វទេឝំ ស្វកុដុម្ពាន៑ ស្វបរិជនាំឝ្ច វិនា កុត្រាបិ ភវិឞ្យទ្វាទី អសត្ក្ឫតោ ន ភវតិ។
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 អបរញ្ច តេឞាមប្រត្យយាត៑ ស វិស្មិតះ កិយតាំ រោគិណាំ វបុះឞុ ហស្តម៑ អប៌យិត្វា កេវលំ តេឞាមារោគ្យករណាទ៑ អន្យត៑ កិមបិ ចិត្រកាយ៌្យំ កត៌្តាំ ន ឝក្តះ។
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 អថ ស ចតុទ៌ិក្ស្ថ គ្រាមាន៑ ភ្រមិត្វា ឧបទិឞ្ដវាន្
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 ទ្វាទឝឝិឞ្យាន៑ អាហូយ អមេធ្យភូតាន៑ វឝីកត៌្តាំ ឝក្តិំ ទត្ត្វា តេឞាំ ទ្វៅ ទ្វៅ ជនោ ប្រេឞិតវាន៑។
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 បុនរិត្យាទិឝទ៑ យូយម៑ ឯកៃកាំ យឞ្ដិំ វិនា វស្ត្រសំបុដះ បូបះ កដិពន្ធេ តាម្រខណ្ឌញ្ច ឯឞាំ កិមបិ មា គ្រហ្លីត,
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 មាគ៌យាត្រាយៃ បាទេឞូបានហៅ ទត្ត្វា ទ្វេ ឧត្តរីយេ មា បរិធទ្វ្វំ។
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 អបរមប្យុក្តំ តេន យូយំ យស្យាំ បុយ៌្យាំ យស្យ និវេឝនំ ប្រវេក្ឞ្យថ តាំ បុរីំ យាវន្ន ត្យក្ឞ្យថ តាវត៑ តន្និវេឝនេ ស្ថាស្យថ។
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 តត្រ យទិ កេបិ យុឞ្មាកមាតិថ្យំ ន វិទធតិ យុឞ្មាកំ កថាឝ្ច ន ឝ្ឫណ្វន្តិ តហ៌ិ តត្ស្ថានាត៑ ប្រស្ថានសមយេ តេឞាំ វិរុទ្ធំ សាក្ឞ្យំ ទាតុំ ស្វបាទានាស្ផាល្យ រជះ សម្បាតយត; អហំ យុឞ្មាន៑ យថាត៌្ហំ វច្មិ វិចារទិនេ តន្នគរស្យាវស្ថាតះ សិទោមាមោរយោ រ្នគរយោរវស្ថា សហ្យតរា ភវិឞ្យតិ។
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 អថ តេ គត្វា លោកានាំ មនះបរាវត៌្តនីះ កថា ប្រចារិតវន្តះ។
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 ឯវមនេកាន៑ ភូតាំឝ្ច ត្យាជិតវន្តស្តថា តៃលេន មទ៌្ទយិត្វា ពហូន៑ ជនានរោគានកាឞ៌ុះ។
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 ឥត្ថំ តស្យ សុខ្យាតិឝ្ចតុទ៌ិឝោ វ្យាប្តា តទា ហេរោទ៑ រាជា តន្និឝម្យ កថិតវាន៑, យោហន៑ មជ្ជកះ ឝ្មឝានាទ៑ ឧត្ថិត អតោហេតោស្តេន សវ៌្វា ឯតា អទ្ភុតក្រិយាះ ប្រកាឝន្តេ។
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 អន្យេៜកថយន៑ អយម៑ ឯលិយះ, កេបិ កថិតវន្ត ឯឞ ភវិឞ្យទ្វាទី យទ្វា ភវិឞ្យទ្វាទិនាំ សទ្ឫឝ ឯកោយម៑។
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 កិន្តុ ហេរោទ៑ ឥត្យាកណ៌្យ ភាឞិតវាន៑ យស្យាហំ ឝិរឝ្ឆិន្នវាន៑ ស ឯវ យោហនយំ ស ឝ្មឝានាទុទតិឞ្ឋត៑។
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 បូវ៌្វំ ស្វភ្រាតុះ ផិលិបស្យ បត្ន្យា ឧទ្វាហំ ក្ឫតវន្តំ ហេរោទំ យោហនវាទីត៑ ស្វភាត្ឫវធូ រ្ន វិវាហ្យា។
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 អតះ ការណាត៑ ហេរោទ៑ លោកំ ប្រហិត្យ យោហនំ ធ្ឫត្វា ពន្ធនាលយេ ពទ្ធវាន៑។
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 ហេរោទិយា តស្មៃ យោហនេ ប្រកុប្យ តំ ហន្តុម៑ ឰច្ឆត៑ កិន្តុ ន ឝក្តា,
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 យស្មាទ៑ ហេរោទ៑ តំ ធាម៌្មិកំ សត្បុរុឞញ្ច ជ្ញាត្វា សម្មន្យ រក្ឞិតវាន៑; តត្កថាំ ឝ្រុត្វា តទនុសារេណ ពហូនិ កម៌្មាណិ ក្ឫតវាន៑ ហ្ឫឞ្ដមនាស្តទុបទេឝំ ឝ្រុតវាំឝ្ច។
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 កិន្តុ ហេរោទ៑ យទា ស្វជន្មទិនេ ប្រធានលោកេភ្យះ សេនានីភ្យឝ្ច គាលីល្ប្រទេឝីយឝ្រេឞ្ឋលោកេភ្យឝ្ច រាត្រៅ ភោជ្យមេកំ ក្ឫតវាន្
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 តស្មិន៑ ឝុភទិនេ ហេរោទិយាយាះ កន្យា សមេត្យ តេឞាំ សមក្ឞំ សំន្ឫត្យ ហេរោទស្តេន សហោបវិឞ្ដានាញ្ច តោឞមជីជនត៑ តតា ន្ឫបះ កន្យាមាហ ស្ម មត្តោ យទ៑ យាចសេ តទេវ តុភ្យំ ទាស្យេ។
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 ឝបថំ ក្ឫត្វាកថយត៑ ចេទ៑ រាជ្យាទ៌្ធមបិ យាចសេ តទបិ តុភ្យំ ទាស្យេ។
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 តតះ សា ពហិ រ្គត្វា ស្វមាតរំ បប្រច្ឆ កិមហំ យាចិឞ្យេ? តទា សាកថយត៑ យោហនោ មជ្ជកស្យ ឝិរះ។
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 អថ តូណ៌ំ ភូបសមីបម៑ ឯត្យ យាចមានាវទត៑ ក្ឞណេស្មិន៑ យោហនោ មជ្ជកស្យ ឝិរះ បាត្រេ និធាយ ទេហិ, ឯតទ៑ យាចេៜហំ។
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 តស្មាត៑ ភូបោៜតិទុះខិតះ, តថាបិ ស្វឝបថស្យ សហភោជិនាញ្ចានុរោធាត៑ តទនង្គីកត៌្តុំ ន ឝក្តះ។
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 តត្ក្ឞណំ រាជា ឃាតកំ ប្រេឞ្យ តស្យ ឝិរ អានេតុមាទិឞ្ដវាន៑។
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 តតះ ស ការាគារំ គត្វា តច្ឆិរឝ្ឆិត្វា បាត្រេ និធាយានីយ តស្យៃ កន្យាយៃ ទត្តវាន៑ កន្យា ច ស្វមាត្រេ ទទៅ។
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 អននតរំ យោហនះ ឝិឞ្យាស្តទ្វាត៌្តាំ ប្រាប្យាគត្យ តស្យ កុណបំ ឝ្មឝានេៜស្ថាបយន៑។
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 អថ ប្រេឞិតា យីឝោះ សន្និធៅ មិលិតា យទ៑ យច៑ ចក្រុះ ឝិក្ឞយាមាសុឝ្ច តត្សវ៌្វវាត៌្តាស្តស្មៃ កថិតវន្តះ។
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 ស តានុវាច យូយំ វិជនស្ថានំ គត្វា វិឝ្រាម្យត យតស្តត្សន្និធៅ ពហុលោកានាំ សមាគមាត៑ តេ ភោក្តុំ នាវកាឝំ ប្រាប្តាះ។
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 តតស្តេ នាវា វិជនស្ថានំ គុប្តំ គគ្មុះ។
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 តតោ លោកនិវហស្តេឞាំ ស្ថានាន្តរយានំ ទទឝ៌, អនេកេ តំ បរិចិត្យ នានាបុរេភ្យះ បទៃវ៌្រជិត្វា ជវេន តៃឞាមគ្រេ យីឝោះ សមីប ឧបតស្ថុះ។
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 តទា យីឝុ រ្នាវោ ពហិគ៌ត្យ លោការណ្យានីំ ទ្ឫឞ្ដ្វា តេឞុ ករុណាំ ក្ឫតវាន៑ យតស្តេៜរក្ឞកមេឞា ឥវាសន៑ តទា ស តាន នានាប្រសង្គាន៑ ឧបទិឞ្ដវាន៑។
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 អថ ទិវាន្តេ សតិ ឝិឞ្យា ឯត្យ យីឝុមូចិរេ, ឥទំ វិជនស្ថានំ ទិនញ្ចាវសន្នំ។
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 លោកានាំ កិមបិ ខាទ្យំ នាស្តិ, អតឝ្ចតុទ៌ិក្ឞុ គ្រាមាន៑ គន្តុំ ភោជ្យទ្រវ្យាណិ ក្រេតុញ្ច ភវាន៑ តាន៑ វិស្ឫជតុ។
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 តទា ស តានុវាច យូយមេវ តាន៑ ភោជយត; តតស្តេ ជគទុ រ្វយំ គត្វា ទ្វិឝតសំខ្យកៃ រ្មុទ្រាបាទៃះ បូបាន៑ ក្រីត្វា កិំ តាន៑ ភោជយិឞ្យាមះ?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 តទា ស តាន៑ ប្ឫឞ្ឋវាន៑ យុឞ្មាកំ សន្និធៅ កតិ បូបា អាសតេ? គត្វា បឝ្យត; តតស្តេ ទ្ឫឞ្ដ្វា តមវទន៑ បញ្ច បូបា ទ្វៅ មត្ស្យៅ ច សន្តិ។
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 តទា ស លោកាន៑ ឝស្បោបរិ បំក្តិភិរុបវេឝយិតុម៑ អាទិឞ្ដវាន៑,
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 តតស្តេ ឝតំ ឝតំ ជនាះ បញ្ចាឝត៑ បញ្ចាឝជ្ជនាឝ្ច បំក្តិភិ រ្ភុវិ សមុបវិវិឝុះ។
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 អថ ស តាន៑ បញ្ចបូបាន៑ មត្ស្យទ្វយញ្ច ធ្ឫត្វា ស្វគ៌ំ បឝ្យន៑ ឦឝ្វរគុណាន៑ អន្វកីត៌្តយត៑ តាន៑ បូបាន៑ ភំក្ត្វា លោកេភ្យះ បរិវេឞយិតុំ ឝិឞ្យេភ្យោ ទត្តវាន៑ ទ្វា មត្ស្យៅ ច វិភជ្យ សវ៌្វេភ្យោ ទត្តវាន៑។
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 តតះ សវ៌្វេ ភុក្ត្វាត្ឫប្យន៑។
Og de åt alle og blev mette;
43 អនន្តរំ ឝិឞ្យា អវឝិឞ្ដៃះ បូបៃ រ្មត្ស្យៃឝ្ច បូណ៌ាន៑ ទ្វទឝ ឌល្លកាន៑ ជគ្ឫហុះ។
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 តេ ភោក្តារះ ប្រាយះ បញ្ច សហស្រាណិ បុរុឞា អាសន៑។
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 អថ ស លោកាន៑ វិស្ឫជន្នេវ នាវមារោឍុំ ស្វស្មាទគ្រេ បារេ ពៃត្សៃទាបុរំ យាតុញ្ច ឝ្ឞ្យិន៑ វាឍមាទិឞ្ដវាន៑។
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 តទា ស សវ៌្វាន៑ វិស្ឫជ្យ ប្រាត៌្ហយិតុំ បវ៌្វតំ គតះ។
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 តតះ សន្ធ្យាយាំ សត្យាំ នៅះ សិន្ធុមធ្យ ឧបស្ថិតា កិន្តុ ស ឯកាកី ស្ថលេ ស្ថិតះ។
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 អថ សម្មុខវាតវហនាត៑ ឝិឞ្យា នាវំ វាហយិត្វា បរិឝ្រាន្តា ឥតិ ជ្ញាត្វា ស និឝាចតុត៌្ហយាមេ សិន្ធូបរិ បទ្ភ្យាំ វ្រជន៑ តេឞាំ សមីបមេត្យ តេឞាមគ្រេ យាតុម៑ ឧទ្យតះ។
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 កិន្តុ ឝិឞ្យាះ សិន្ធូបរិ តំ វ្រជន្តំ ទ្ឫឞ្ដ្វា ភូតមនុមាយ រុរុវុះ,
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 យតះ សវ៌្វេ តំ ទ្ឫឞ្ដ្វា វ្យាកុលិតាះ។ អតឯវ យីឝុស្តត្ក្ឞណំ តៃះ សហាលប្យ កថិតវាន៑, សុស្ថិរា ភូត, អយមហំ មា ភៃឞ្ដ។
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 អថ នៅកាមារុហ្យ តស្មិន៑ តេឞាំ សន្និធិំ គតេ វាតោ និវ្ឫត្តះ; តស្មាត្តេ មនះសុ វិស្មិតា អាឝ្ចយ៌្យំ មេនិរេ។
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 យតស្តេ មនសាំ កាឋិន្យាត៑ តត៑ បូបីយម៑ អាឝ្ចយ៌្យំ កម៌្ម ន វិវិក្តវន្តះ។
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 អថ តេ បារំ គត្វា គិនេឞរត្ប្រទេឝមេត្យ តដ ឧបស្ថិតាះ។
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 តេឞុ នៅកាតោ ពហិគ៌តេឞុ តត្ប្រទេឝីយា លោកាស្តំ បរិចិត្យ
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 ចតុទ៌ិក្ឞុ ធាវន្តោ យត្រ យត្រ រោគិណោ នរា អាសន៑ តាន៑ សវ៌្វាន ខដ្វោបរិ និធាយ យត្រ កុត្រចិត៑ តទ្វាត៌្តាំ ប្រាបុះ តត៑ ស្ថានម៑ អានេតុម៑ អារេភិរេ។
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 តថា យត្រ យត្រ គ្រាមេ យត្រ យត្រ បុរេ យត្រ យត្រ បល្ល្យាញ្ច តេន ប្រវេឝះ ក្ឫតស្តទ្វត៌្មមធ្យេ លោកាះ បីឌិតាន៑ ស្ថាបយិត្វា តស្យ ចេលគ្រន្ថិមាត្រំ ស្ប្រឞ្ដុម៑ តេឞាមត៌្ហេ តទនុជ្ញាំ ប្រាត៌្ហយន្តះ យាវន្តោ លោកាះ បស្ប្ឫឝុស្តាវន្ត ឯវ គទាន្មុក្តាះ។
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
