mArkaH 6
1 anantaraM sa tatsthAnAt prasthAya svapradezamAgataH ziSyAzca tatpazcAd gatAH|
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 atha vizrAmavAre sati sa bhajanagRhe upadeSTumArabdhavAn tato'neke lokAstatkathAM zrutvA vismitya jagaduH, asya manujasya IdRzI AzcaryyakriyA kasmAj jAtA? tathA svakarAbhyAm itthamadbhutaM karmma karttAm etasmai kathaM jJAnaM dattam?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 kimayaM mariyamaH putrastajJA no? kimayaM yAkUb-yosi-yihudA-zimonAM bhrAtA no? asya bhaginyaH kimihAsmAbhiH saha no? itthaM te tadarthe pratyUhaM gatAH|
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 tadA yIzustebhyo'kathayat svadezaM svakuTumbAn svaparijanAMzca vinA kutrApi bhaviSyadvAdI asatkRto na bhavati|
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 aparaJca teSAmapratyayAt sa vismitaH kiyatAM rogiNAM vapuHSu hastam arpayitvA kevalaM teSAmArogyakaraNAd anyat kimapi citrakAryyaM karttAM na zaktaH|
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 atha sa caturdikstha grAmAn bhramitvA upadiSTavAn
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 dvAdazaziSyAn AhUya amedhyabhUtAn vazIkarttAM zaktiM dattvA teSAM dvau dvau jano preSitavAn|
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 punarityAdizad yUyam ekaikAM yaSTiM vinA vastrasaMpuTaH pUpaH kaTibandhe tAmrakhaNDaJca eSAM kimapi mA grahlIta,
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 mArgayAtrAyai pAdeSUpAnahau dattvA dve uttarIye mA paridhadvvaM|
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 aparamapyuktaM tena yUyaM yasyAM puryyAM yasya nivezanaM pravekSyatha tAM purIM yAvanna tyakSyatha tAvat tannivezane sthAsyatha|
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 tatra yadi kepi yuSmAkamAtithyaM na vidadhati yuSmAkaM kathAzca na zRNvanti tarhi tatsthAnAt prasthAnasamaye teSAM viruddhaM sAkSyaM dAtuM svapAdAnAsphAlya rajaH sampAtayata; ahaM yuSmAn yathArthaM vacmi vicAradine tannagarasyAvasthAtaH sidomAmorayo rnagarayoravasthA sahyatarA bhaviSyati|
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 atha te gatvA lokAnAM manaHparAvarttanIH kathA pracAritavantaH|
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 evamanekAn bhUtAMzca tyAjitavantastathA tailena marddayitvA bahUn janAnarogAnakArSuH|
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 itthaM tasya sukhyAtizcaturdizo vyAptA tadA herod rAjA tannizamya kathitavAn, yohan majjakaH zmazAnAd utthita atohetostena sarvvA etA adbhutakriyAH prakAzante|
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 anye'kathayan ayam eliyaH, kepi kathitavanta eSa bhaviSyadvAdI yadvA bhaviSyadvAdinAM sadRza ekoyam|
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 kintu herod ityAkarNya bhASitavAn yasyAhaM zirazchinnavAn sa eva yohanayaM sa zmazAnAdudatiSThat|
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 pUrvvaM svabhrAtuH philipasya patnyA udvAhaM kRtavantaM herodaM yohanavAdIt svabhAtRvadhU rna vivAhyA|
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 ataH kAraNAt herod lokaM prahitya yohanaM dhRtvA bandhanAlaye baddhavAn|
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 herodiyA tasmai yohane prakupya taM hantum aicchat kintu na zaktA,
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 yasmAd herod taM dhArmmikaM satpuruSaJca jJAtvA sammanya rakSitavAn; tatkathAM zrutvA tadanusAreNa bahUni karmmANi kRtavAn hRSTamanAstadupadezaM zrutavAMzca|
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 kintu herod yadA svajanmadine pradhAnalokebhyaH senAnIbhyazca gAlIlpradezIyazreSThalokebhyazca rAtrau bhojyamekaM kRtavAn
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 tasmin zubhadine herodiyAyAH kanyA sametya teSAM samakSaM saMnRtya herodastena sahopaviSTAnAJca toSamajIjanat tatA nRpaH kanyAmAha sma matto yad yAcase tadeva tubhyaM dAsye|
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 zapathaM kRtvAkathayat ced rAjyArddhamapi yAcase tadapi tubhyaM dAsye|
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 tataH sA bahi rgatvA svamAtaraM papraccha kimahaM yAciSye? tadA sAkathayat yohano majjakasya ziraH|
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 atha tUrNaM bhUpasamIpam etya yAcamAnAvadat kSaNesmin yohano majjakasya ziraH pAtre nidhAya dehi, etad yAce'haM|
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 tasmAt bhUpo'tiduHkhitaH, tathApi svazapathasya sahabhojinAJcAnurodhAt tadanaGgIkarttuM na zaktaH|
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 tatkSaNaM rAjA ghAtakaM preSya tasya zira AnetumAdiSTavAn|
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 tataH sa kArAgAraM gatvA tacchirazchitvA pAtre nidhAyAnIya tasyai kanyAyai dattavAn kanyA ca svamAtre dadau|
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 ananataraM yohanaH ziSyAstadvArttAM prApyAgatya tasya kuNapaM zmazAne'sthApayan|
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 atha preSitA yIzoH sannidhau militA yad yac cakruH zikSayAmAsuzca tatsarvvavArttAstasmai kathitavantaH|
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 sa tAnuvAca yUyaM vijanasthAnaM gatvA vizrAmyata yatastatsannidhau bahulokAnAM samAgamAt te bhoktuM nAvakAzaM prAptAH|
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 tataste nAvA vijanasthAnaM guptaM gagmuH|
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 tato lokanivahasteSAM sthAnAntarayAnaM dadarza, aneke taM paricitya nAnApurebhyaH padairvrajitvA javena taiSAmagre yIzoH samIpa upatasthuH|
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 tadA yIzu rnAvo bahirgatya lokAraNyAnIM dRSTvA teSu karuNAM kRtavAn yataste'rakSakameSA ivAsan tadA sa tAna nAnAprasaGgAn upadiSTavAn|
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 atha divAnte sati ziSyA etya yIzumUcire, idaM vijanasthAnaM dinaJcAvasannaM|
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 lokAnAM kimapi khAdyaM nAsti, atazcaturdikSu grAmAn gantuM bhojyadravyANi kretuJca bhavAn tAn visRjatu|
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 tadA sa tAnuvAca yUyameva tAn bhojayata; tataste jagadu rvayaM gatvA dvizatasaMkhyakai rmudrApAdaiH pUpAn krItvA kiM tAn bhojayiSyAmaH?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 tadA sa tAn pRSThavAn yuSmAkaM sannidhau kati pUpA Asate? gatvA pazyata; tataste dRSTvA tamavadan paJca pUpA dvau matsyau ca santi|
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 tadA sa lokAn zaspopari paMktibhirupavezayitum AdiSTavAn,
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 tataste zataM zataM janAH paJcAzat paJcAzajjanAzca paMktibhi rbhuvi samupavivizuH|
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 atha sa tAn paJcapUpAn matsyadvayaJca dhRtvA svargaM pazyan IzvaraguNAn anvakIrttayat tAn pUpAn bhaMktvA lokebhyaH pariveSayituM ziSyebhyo dattavAn dvA matsyau ca vibhajya sarvvebhyo dattavAn|
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 tataH sarvve bhuktvAtRpyan|
Og de åt alle og blev mette;
43 anantaraM ziSyA avaziSTaiH pUpai rmatsyaizca pUrNAn dvadaza DallakAn jagRhuH|
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 te bhoktAraH prAyaH paJca sahasrANi puruSA Asan|
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 atha sa lokAn visRjanneva nAvamAroDhuM svasmAdagre pAre baitsaidApuraM yAtuJca zSyin vADhamAdiSTavAn|
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 tadA sa sarvvAn visRjya prArthayituM parvvataM gataH|
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 tataH sandhyAyAM satyAM nauH sindhumadhya upasthitA kintu sa ekAkI sthale sthitaH|
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 atha sammukhavAtavahanAt ziSyA nAvaM vAhayitvA parizrAntA iti jJAtvA sa nizAcaturthayAme sindhUpari padbhyAM vrajan teSAM samIpametya teSAmagre yAtum udyataH|
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 kintu ziSyAH sindhUpari taM vrajantaM dRSTvA bhUtamanumAya ruruvuH,
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 yataH sarvve taM dRSTvA vyAkulitAH| ataeva yIzustatkSaNaM taiH sahAlapya kathitavAn, susthirA bhUta, ayamahaM mA bhaiSTa|
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 atha naukAmAruhya tasmin teSAM sannidhiM gate vAto nivRttaH; tasmAtte manaHsu vismitA AzcaryyaM menire|
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 yataste manasAM kAThinyAt tat pUpIyam AzcaryyaM karmma na viviktavantaH|
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 atha te pAraM gatvA gineSaratpradezametya taTa upasthitAH|
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 teSu naukAto bahirgateSu tatpradezIyA lokAstaM paricitya
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 caturdikSu dhAvanto yatra yatra rogiNo narA Asan tAn sarvvAna khaTvopari nidhAya yatra kutracit tadvArttAM prApuH tat sthAnam Anetum Arebhire|
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 tathA yatra yatra grAme yatra yatra pure yatra yatra pallyAJca tena pravezaH kRtastadvartmamadhye lokAH pIDitAn sthApayitvA tasya celagranthimAtraM spraSTum teSAmarthe tadanujJAM prArthayantaH yAvanto lokAH paspRzustAvanta eva gadAnmuktAH|
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
