Josué 22

1 Então Josué chamou os rubenitas, os gaditas e a meia tribo de Manassés,

Då kalla Josva til seg rubenitarne og gaditarne og helvti av Manasse-ætti

2 e disse-lhes: “Vocês guardaram tudo o que Moisés, servo de Javé, lhes ordenou, e escutaram minha voz em tudo o que eu lhes ordenei.

og sagde til deim: «De hev gjort alt det Moses, Herrens tenar, sagde med dykk, og meg hev de og lydt i alt eg hev sagt.

3 Vocês não deixaram seus irmãos até hoje, mas cumpriram o dever do mandamento de Javé, vosso Deus.

I heile denne lange tidi hev de ikkje vike frå brørne dykkar; de hev halde dykk trutt etter det som Herren, dykkar Gud, sagde fyre.

4 Agora Yahweh seu Deus deu descanso a seus irmãos, enquanto falava com eles. Agora, pois, voltai e ide para vossas tendas, para a terra de vossa posse, que Moisés, servo de Javé, vos deu além do Jordão.

Og no hev Herren, dykkar Gud, late brørne dykkar koma til ro, som han hadde lova deim; far no de heim att til tjeldbuderne dykkar, åt dykkar eige land, det som Moses, Herrens tenar, gav dykk på hi sida Jordan.

5 Somente tome cuidado para cumprir o mandamento e a lei que Moisés, servo de Javé, lhe ordenou, para amar a Javé seu Deus, para andar em todos os seus caminhos, para guardar seus mandamentos, para se apegar a ele e para servi-lo com todo o seu coração e com toda a sua alma”.

Men kom vel i hug å leva etter dei bodi og den lovi som Moses, Herrens tenar, lærde dykk, at de skal elska Herren, dykkar Gud, og all tid ganga på hans vegar, og halda bodi hans, og vera trugne imot honom, og tena honom av heile dykkar hjarta og all dykkar hug!»

6 Então Josué os abençoou e os mandou embora; e eles foram para suas tendas.

So lyste Josva velsigning yver deim, og bad deim vel liva, og dei for heim att.

7 Agora para a meia tribo de Manassés Moisés havia dado herança em Basã; mas Josué deu à outra metade entre seus irmãos além do Jordão para o oeste. Além disso, quando Josué os enviou para suas tendas, ele os abençoou,

Den eine helvti av Manasse-ætti hadde fenge land i Basan av Moses, og den andre helvti hadde Josva gjeve land vestanfor Jordan, saman med brørne deira. Som no Josva gav deim heimlov og velsigna deim,

8 e falou com eles, dizendo: “Voltem com muita riqueza para suas tendas, com muito gado, com muita prata, com ouro, com bronze, com ferro, e com muita roupa. Dividam o saque de seus inimigos com seus irmãos”.

sagde han og til deim: «No fer de heim att med mange eignaluter og ovmykje bufe, med sylv og gull og kopar og jarn og ovmange klæde. Byt no med brørne dykkar det herfanget de hev teke frå fienden!»

9 Os filhos de Rubem e os filhos de Gad e a meia tribo de Manassés voltaram, e partiram dos filhos de Israel para fora de Shiloh, que está na terra de Canaã, para irem para a terra de Gilead, para a terra de sua posse, que eles possuíam, de acordo com o mandamento de Yahweh por Moisés.

So tok dei då på heimvegen, Rubens-sønerne og Gads-sønerne og helvti av Manasse-ætti; dei skildest med dei andre Israels-sønerne og for frå Silo i Kana’ans-landet attende til Gilead, sitt eige land, der dei hadde fenge seg bustad, soleis som Moses hadde lova deim frå Herren.

10 Quando chegaram à região próxima ao Jordão, que está na terra de Canaã, os filhos de Rúben e os filhos de Gad e a meia tribo de Manassés construíram ali um altar junto ao Jordão, um grande altar para se olhar.

Men då dei kom til dei steinkrinsarne som er attmed Jordan, i Kana’ans-landet, sette dei upp eit altar der, attmed Jordan, eit stort og sjålegt altar.

11 Os filhos de Israel ouviram isto: “Eis que os filhos de Rúben e os filhos de Gad e a meia tribo de Manassés construíram um altar ao longo da fronteira da terra de Canaã, na região ao redor do Jordão, no lado que pertence aos filhos de Israel”.

Då fekk Israels-sønerne høyra at folk sagde: «Sjå, Rubens-sønerne og Gads-sønerne og helvti av Manasse-ætti hev sett upp eit altar burtmed Jordankrinsarne, fremst i Kana’ans-landet, på den sida som høyrer til Israels-sønerne; »

12 Quando os filhos de Israel ouviram falar disso, toda a congregação dos filhos de Israel se reuniu em Shiloh, para ir contra eles para a guerra.

og då Israels-sønerne høyrde det, samla heile lyden seg i Silo, og vilde fara imot deim med ufred.

13 Os filhos de Israel enviaram aos filhos de Rúben, e aos filhos de Gad, e à meia tribo de Manassés, para a terra de Gileade, Finéias, filho de Eleazar, o sacerdote.

Men fyrst sende dei Pinehas, son åt Eleazar, øvstepresten, til Gileadlandet,

14 Com ele estavam dez príncipes, um príncipe da casa de seus pais para cada uma das tribos de Israel; e cada um deles era chefe da casa de seus pais entre os milhares de Israel.

og saman med honom ti fyrstar, som var or kvar sitt fylke i Israel og hovdinger yver kvar si grein av Israels-ætterne.

15 Eles vieram aos filhos de Rúben, e aos filhos de Gad, e à meia tribo de Manassés, à terra de Gileade, e falaram com eles, dizendo:

Då so dei kom til Gileadlandet og fann Rubens-sønerne og Gads-sønerne og helvti av Manasse-ætti, tala dei soleis til deim:

16 “Toda a congregação de Javé diz: 'Que transgressão é essa que vocês cometeram contra o Deus de Israel, para se afastarem hoje de seguir a Javé, na medida em que vocês mesmos construíram um altar, para se rebelarem hoje contra Javé?

«So segjer heile Herrens lyd: «Kva er dette for svik de no hev gjort mot Israels Gud, med di de no hev vendt dykk burt ifrå Herren og bygt dykk eit altar? Kvifor hev de no sett dykk upp imot Herren?

17 A iniquidade de Peor é muito pouca para nós, da qual não nos limpamos até hoje, embora tenha vindo uma praga sobre a congregação de Iavé,

Var det’kje nok med det brotet me gjorde då me heldt oss til Peor, so ulukka kom yver Herrens lyd? Det brotet hev me endå ikkje reinsa oss frå,

18 que hoje vocês devem se afastar de seguir Iavé? Será, já que hoje vocês se rebelam contra Iavé, que amanhã ele estará zangado com toda a congregação de Israel.

og so vender de dykk no burt frå Herren! Men set de dykk i dag upp imot Herren, so fær heile Israel i morgon kjenna hans vreide.

19 Entretanto, se a terra de sua posse for impura, então passe para a terra da posse de Iavé, na qual habita o tabernáculo de Iavé, e tome posse entre nós; mas não se revolte contra Iavé, nem se revolte contra nós, ao construir um altar que não seja o altar de Iavé nosso Deus.

Eller tykkjer de det er ureint det landet de hev fenge til eigedom, so kom berre yver til Herrens eige land, der som Herrens hus stend, og få dykk ein bustad millom oss, men set dykk ikkje upp imot Herren, og set dykk ikkje upp imot oss, med di de byggjer dykk eit altar umfram altaret åt Herren, vår Gud!

20 Achan, o filho de Zerah, não cometeu uma transgressão na coisa devota, e a ira caiu sobre toda a congregação de Israel? Aquele homem não pereceu sozinho em sua iniqüidade'”.

For ikkje Akan Zerahsson og med svik då han tok av det som var vigt! Då råma vreiden heile Israels-lyden, og han var ikkje den einaste som laut døy for det brotet han hadde gjort.»»

21 Então os filhos de Rubem e os filhos de Gad e a meia tribo de Manassés responderam, e falaram aos chefes dos milhares de Israel,

Då tok Rubens-sønerne og Gads-sønerne og halve Manasse-ætti til ords og tala so til hovdingarne yver Israels-ætterne:

22 “O Poderoso, Deus, Javé, o Poderoso, Deus, Javé, ele sabe; e Israel saberá”: se foi em rebelião, ou se em ofensa a Iavé (não nos salve hoje),

«Herren, den allvelduge Gud, veit det, ja Herren, den allvelduge Gud, han veit det, og Israel skal vita det, at det ikkje var i tråss og utruskap mot Herren

23 que construímos um altar para nos afastarmos de seguir Iavé; ou se para oferecer holocausto ou oferta de refeição, ou se para oferecer sacrifícios de ofertas de paz, que o próprio Iavé o exija.

me bygde oss eit altar, og ikkje på den måten at me vilde venda oss burt frå Herren; var det det, so gjev du ikkje vilde hjelpa oss i dag! Ikkje heller var altaret bygt til å ofra brennoffer eller grjonoffer eller bera fram takkoffer på; var det so, då hemne Herren sjølv seg på oss!

24 “Se não tivermos feito isso por preocupação, e por uma razão, dizendo: “A seu tempo seus filhos poderão falar com nossos filhos, dizendo: “O que você tem a ver com Iavé, o Deus de Israel?

Men det var ein ting me var rædde, difor gjorde me dette: me tenkte borni dykkar ein gong kunde koma til å segja til våre born: «Kva hev de å gjera med Herren, Israels Gud?

25 Pois Javé fez do Jordão uma fronteira entre nós e vocês, filhos de Rúben e filhos de Gad. Vocês não têm parte em Yahweh”. Assim seus filhos podem fazer com que nossos filhos deixem de temer a Iavé”.

Hev’kje Herren sett eit skilmerke, Jordan, millom oss og dykk, de Rubens-søner og Gads-søner! De eig ikkje med i Herren.» Soleis kunde borni dykkar få våre born til å halda upp med å ottast Herren.

26 “Portanto, dissemos: 'Vamos agora nos preparar para construir um altar, não para holocausto, nem para sacrifício;

So kom me på at me vilde byggja dette altaret, ikkje til brennoffer eller slagtoffer,

27 mas será uma testemunha entre nós e você, e entre nossas gerações depois de nós, para que possamos realizar o serviço de Iavé diante dele com nossas ofertas queimadas, com nossos sacrifícios, e com nossas ofertas de paz;' para que seus filhos não digam a nossos filhos no futuro, 'Você não tem parte em Iavé'.

men det skulde vera eit vitne millom oss og dykk og millom dei ætterne som kjem etter oss, at me vil tena Herren for hans åsyn med brennofferi og slagtofferi og takkofferi våre, so ikkje borni dykkar ein gong skal segja til våre born: «De eig ikkje med i Herren!»

28 “Por isso dissemos: “Será, quando nos disserem a nós ou a nossas gerações no futuro, que diremos: “Eis o modelo do altar de Javé, que nossos pais fizeram, não para holocausto, nem para sacrifício; mas é uma testemunha entre nós e vós”.

Skulde dei nokosinne segja sovore med oss eller etterkomararne våre, tenkte me, so vil me svara: «Sjå på det likjendet av Herrens altar som federne våre hev gjort, ikkje til å ofra brennoffer eller slagtoffer på, men til eit vitne millom oss og dykk!»

29 “Longe de nós que devemos nos rebelar contra Javé, e hoje nos afastamos de seguir a Javé, para construir um altar para holocausto, para oferta de refeição ou para sacrifício, além do altar de Javé nosso Deus que está diante de seu tabernáculo”!

Aldri kunde det sviva oss i hugen at me no vilde setja oss upp imot Herren og venda oss burt ifrå honom og byggja noko altar til brennoffer eller grjonoffer eller slagtoffer umfram det altaret som stend framfor huset åt Herren, vår Gud.»

30 Quando Phinehas, o sacerdote, e os príncipes da congregação, mesmo os chefes dos milhares de Israel que estavam com ele, ouviram as palavras que os filhos de Rubem e os filhos de Gad e os filhos de Manassés falaram, isso os agradou bem.

Då Pinehas, presten, og styresmennerne for lyden, og hovdingarne yver Israels-ætterne, som var med honom, høyrde kva Rubens-sønerne og Gads-sønerne og Manasse-sønerne sagde, lika dei det vel;

31 Phinehas, filho de Eleazar, o sacerdote, disse aos filhos de Rúben, aos filhos de Gad e aos filhos de Manassés: “Hoje sabemos que Javé está entre nós, porque vocês não cometeram esta transgressão contra Javé. Agora vocês livraram os filhos de Israel das mãos de Iavé”.

og Pinehas, son åt Eleazar, øvstepresten, sagde til Rubens-sønerne og Gads-sønerne og Manasse-sønerne: «No kann me skyna at Herren er midt imillom oss, sidan de ikkje hev gjort dette sviket imot honom; dermed hev de berga Israels-sønerne or Herrens vald.»

32 Phinehas, filho de Eleazar, o sacerdote, e os príncipes, voltaram dos filhos de Rúben, e dos filhos de Gad, da terra de Gilead, para a terra de Canaã, para os filhos de Israel, e trouxeram-lhes notícias novamente.

So skildest Pinehas Eleazarsson og hovdingarne med Rubens-sønerne og Gads-sønerne, og for frå Gileadlandet heim att til Kana’ans-landet, til Israels-sønerne, og sagde frå kva svar dei hadde fenge.

33 Isto agradou aos filhos de Israel; e os filhos de Israel abençoaram a Deus, e não falaram mais em ir contra eles para a guerra, para destruir a terra em que os filhos de Rúben e os filhos de Gad viviam.

Og Israels-sønerne tykte godt um svaret; dei takka Gud og tenkte ikkje lenger på å taka ut i strid mot Rubens-sønerne og Gads-sønerne og øyda landet dei budde i.

34 Os filhos de Rúben e os filhos de Gad chamaram o altar de “Uma testemunha entre nós de que Yahweh é Deus”.

Men Rubens-sønerne og Gads-sønerne kalla det altaret Vitne: «Eit vitne», sagde dei, «skal det vere imillom at Herren er den sanne Gud.»