Jó 16

1 Então Job respondeu,

Da tok Job til orde og sa:

2 “Já ouvi muitas coisas assim. Vocês são todos uns miseráveis confortadores!

Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

3 As palavras vãs terão um fim? Ou o que o provoca que você responda?

Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

4 Eu também poderia falar como você faz. Se sua alma estivesse no lugar da minha alma, Eu poderia unir palavras contra você, e abanar minha cabeça para você,

Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

5 mas eu o fortaleceria com minha boca. O consolo de meus lábios o aliviaria.

jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.

6 “Embora eu fale, meu luto não diminuiu. Apesar de eu me abster, o que me alivia?

Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

7 Mas agora, Deus, você certamente me desgastou. Vocês deixaram toda a minha empresa desolada.

Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

8 Você me encolheu. Isto é uma testemunha contra mim. Minha magreza se levanta contra mim. Ele testemunha na minha cara.

Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

9 Ele me rasgou em sua fúria e me perseguiu. Ele rangeu em cima de mim com seus dentes. Meu adversário aguça seus olhos sobre mim.

Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

10 Eles me falharam com sua boca. Eles me bateram na bochecha de forma reprovadora. Eles se reúnem contra mim.

De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.

11 Deus me entrega aos ímpios, e me lança nas mãos dos ímpios.

Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

12 Eu estava à vontade, e ele me separou. Sim, ele me pegou pelo pescoço, e me despedaçou. Ele também me preparou para sua meta.

Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

13 Seus arqueiros me cercam. Ele divide meus rins, e não poupa. Ele derrama a minha bílis no chão.

Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

14 Ele me rompe com a brecha na brecha. Ele corre para mim como um gigante.

Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

15 Cosi saco em minha pele, e empurraram meu chifre para o pó.

Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;

16 Meu rosto está vermelho de lágrimas. A escuridão profunda está sobre minhas pálpebras,

mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

17 embora não haja violência em minhas mãos, e minha oração é pura.

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

18 “Terra, não cubra meu sangue. Que meu choro não tenha lugar para descansar.

Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!

19 Mesmo agora, eis que minha testemunha está no céu. Aquele que garante para mim está no alto.

Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

20 Meus amigos zombam de mim. Meus olhos derramam lágrimas a Deus,

Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

21 que ele manteria o direito de um homem com Deus, de um filho do homem com seu vizinho!

at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

22 Para quando tiverem chegado alguns anos, Seguirei o caminho de não retorno.

for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.