Cantares de Salomâo 2

1 Eu sou a rosa de Sarom, o lírio dos vales.

Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.

2 [Ele]: Como um lírio entre os espinhos, assim é minha querida entre as moças.

Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

3 [Ela]: Como a macieira entre as árvores do bosque, assim é o meu amado entre os rapazes; debaixo de sua sombra desejo muito sentar, e doce é o seu fruto ao meu paladar.

Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

4 Ele me leva à casa do banquete, e sua bandeira sobre mim é o amor.

Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.

5 Sustentai-me com passas, fortalecei-me com maçãs; porque estou fraca de amor.

Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.

6 [Esteja] sua mão esquerda abaixo de minha cabeça, e sua direita me abraça.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.

7 Eu vos ordeno, filhas de Jerusalém: jurai pelas corças e pelas cervas do campo, que não acordeis, nem desperteis ao amor, até que ele queira.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

8 [Esta é] a voz do meu amado: vede-o vindo, saltando sobre os montes, pulando sobre os morros.

Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

9 Meu amado é semelhante ao corço, ou ao filhote de cervos; eis que está atrás de nossa parede, olhando pelas janelas, observando pelas grades.

Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.

10 Meu amado me responde, e me diz: [Ele]: Levanta-te, querida minha, minha bela, e vem.

Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!

11 Porque eis que o inverno já passou; a chuva se acabou, e foi embora.

For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;

12 As flores aparecem na terra, o tempo da cantoria chegou; e ouve-se a voz da rolinha em nossa terra.

blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;

13 A figueira está produzindo seus figos verdes, e as vides florescentes dão cheiro; levanta-te, querida minha, minha bela, e vem.

fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

14 Pomba minha, que andas pelas fendas das rochas no oculto das ladeiras, mostra-me tua face, faze-me ouvir tua voz; porque tua voz é doce, e tua face agradável.

Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

15 Tomai-nos as raposas, as raposinhas, que danificam as vinhas, porque nossas vinhas estão florescendo.

Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

16 Meu amado é meu, e eu sou sua; ele apascenta entre os lírios.

Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

17 Antes do dia se romper, e das sombras fugirem, volta, amado meu, faze-te semelhante ao corço, ao filhote de cervos, sobre os montes de Beter.

Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!