Salmos 77

1 Salmo de Asafe, para o regente, conforme “Jedutum”: Clamo a Deus com minha voz, minha voz a Deus; e ele inclinará seus ouvidos a mim.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 No dia da minha angústia busquei ao Senhor; minha mão estava continuamente estendida; minha alma não se deixava consolar.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 Eu ficava me lembrando de Deus, e gemendo; ficava pensativo, e meu espírito desfalecia. (Selá)

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 Tu mantiveste abertas as pálpebras dos meus olhos; eu estava perturbado, e não conseguia falar.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 Eu ficava imaginando os dias antigos, e os anos passados.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 De noite eu me lembrava de minha canção; meditava em meu coração; e meu espírito ficava procurando [entender].

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 Será que o Senhor rejeitará para sempre? E nunca mais mostrará seu favor?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 A sua bondade se acabou para sempre? Ele deu fim à [sua] promessa de geração em geração?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 Deus se esqueceu de ter misericórdia? Ele encerrou suas compaixões por causa de sua ira? (Selá)

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 Então eu disse: Esta é a minha dor: os anos em que a mão do Altíssimo [agia].

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 Eu me lembrarei das obras do SENHOR; porque me lembrarei de tuas antigas maravilhas.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 Meditarei em todos as tuas obras, e falarei de teus feitos.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 Deus, santo [é] o teu caminho; quem é deus [tão] grande como [nosso] Deus?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 Tu [és] o Deus que faz maravilhas; tu fizeste os povos conhecerem teu poder.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 Com [teu] braço livraste teu povo, os filhos de Jacó e de José. (Selá)

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 As águas te viram, ó Deus; as águas te viram, [e] tremeram; também os abismos foram abalados.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 Grandes nuvens derramaram muitas águas; os céus fizeram barulho; e também tuas flechas correram de um lado ao outro.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 O ruído de teus trovões [estava] nos ventos; relâmpagos iluminaram ao mundo; a terra se abalou e tremou.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 Pelo mar [foi] teu caminho; e tuas veredas por muitas águas; e tuas pegadas não foram conhecidas.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 Guiaste a teu povo como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Arão.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.