Salmos 56

1 Salmo “Mictão” de Davi para o regente, conforme “pombas silenciosas ao longe”, quando os filisteus o prenderam em Gate: Tem misericórdia de mim, ó Deus, porque o homem procura me devorar; todo o dia ele me oprime em lutas.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 Os inimigos que me espiam querem [me] devorar todo dia; porque muitos lutam contra mim, ó Altíssimo.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 No dia em que eu tiver medo, eu confiarei em ti.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 Por causa de Deus eu louvarei sua palavra; confio em Deus, não temerei; o que pode a mera carne fazer contra mim?

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 Todos os dias eles distorcem minhas palavras; todos os pensamentos deles sobre mim são para o mal.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 Eles se reúnem e se escondem; eles espiam os meus passos, como que esperando a [morte] de minha alma.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 Por acaso eles escaparão em [suas] maldades? Derruba com ira aos povos, ó Deus.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Tu contaste as voltas que dei por causa de meu sofrimento; põe minhas lágrimas em teu odre; não estão elas em teu livro?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 No dia em que eu clamar, então meus inimigos se voltarão para trás; isto eu sei, que Deus [está] comigo.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 Por causa de Deus eu louvarei [sua] palavra; por causa do SENHOR eu louvarei [sua] palavra.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 Em Deus eu confio, não temerei; o que o homem pode me fazer?

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 Tuas promessas, SENHOR, estão sobre mim; oferecerei agradecimentos a ti;

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 Porque tu resgataste minha alma da morte, e meus pés não [deixaste] tropeçar; para [eu] andar diante de Deus na luz dos viventes.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.