Salmos 39

1 Salmo de Davi, para o regente, conforme “Jedutum”: Eu dizia: Vigiarei os meus caminhos, para eu não pecar com minha língua; vigiarei minha boca com freio, enquanto o perverso ainda estiver em frente a mim.

Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David. Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

2 Eu fiquei calado, nada falei de bom; e minha dor se agravou.

Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

3 Meu coração se esquentou dentro de mim, fogo se acendeu em minha meditação; [então] eu disse com minha língua:

Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

4 Conta-me, SENHOR, o meu fim, e a duração dos meus dias, para que eu saiba como eu sou frágil.

La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

5 Eis que a palmos tu ordenaste os meus dias, e o tempo de minha vida [é] como nada diante de ti; pois todo homem que existe [é] um nada. (Selá)

Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. (Sela)

6 Certamente o homem anda pela aparência, certamente se inquietam em vão; ajuntam [bens], e não sabem que [os] levará.

Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

7 E agora, SENHOR, o que eu espero? Minha esperança [está] em ti.

Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

8 Livra-me de todas as minhas transgressões; não me ponhas como humilhado pelo tolo.

Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

9 Eu estou calado, não abrirei a minha boca, porque tu fizeste [assim].

Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

10 Tira teu tormento de sobre mim; estou consumido pelo golpe de tua mão.

Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

11 Ao castigares alguém com repreensões pela maldade, logo tu desfaz o que lhe agrada como traça; certamente todo homem é um nada. (Selá)

Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. (Sela)

12 Ouve a minha oração, SENHOR; e dá ouvidos ao meu clamor; não te cales de minhas lágrimas, porque eu sou [como] um peregrino para contigo; estrangeiro, como todos os meus pais.

Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

13 Não prestes atenção em mim [em tua ira], antes que eu vá, e pereça.

Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!