Salmos 22

1 Salmo de Davi para o regente, como em “cerva da manhã”: Deus meu, Deus meu, por que me desamparaste? Longe [estás] de meu livramento [e] das palavras de meu gemido.

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 Deus meu, eu clamo de dia, e tu não me respondes; também [clamo] de noite, e não tenho sossego.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 Porém tu és Santo, que habitas [nos] louvores de Israel.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 Nossos pais confiaram em ti; eles confiaram, e tu os livraste.

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 Eles clamaram a ti, e escaparam [do perigo]; eles confiaram em ti, e não foram envergonhados.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 Mas eu sou um verme, e não um homem; [sou] humilhado pelos homens, e desprezado pelo povo.

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 Todos os que me veem zombam de mim; abrem os lábios [e] sacodem a cabeça, [dizendo]:

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 Ele confiou no “SENHOR”; [agora] que ele o salve e o liberte; pois se agrada nele.

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 Tu és o que me tiraste do ventre; [e] o que me deu segurança, [estando eu] junto aos seios de minha mãe.

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 Eu fui lançado sobre ti desde [que saí d] o útero; desde o ventre de minha mãe tu [és] meu Deus.

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Não fiques longe de mim, porque a minha angústia está perto; pois não há quem [me] ajude.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Muitos touros me cercaram; fortes de Basã me rodearam.

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 Abriram contra mim suas bocas, [como] leão que despedaça e ruge.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 Eu me derramei como água, e todos os meus ossos se soltaram uns dos outros; meu coração é como cera, [e] se derreteu por entre meus órgãos.

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 Minha força se secou como um caco de barro, e minha língua está grudada no céu da boca; e tu me pões no pó da morte;

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 Porque cães ficaram ao meu redor; uma multidão de malfeitores me cercou; perfuraram minhas mãos e meus pés.

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 Eu poderia contar todos os meus ossos; eles estão [me] olhando, e prestando atenção em mim.

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 Eles repartem entre si minhas roupas; e sobre minha vestimenta eles lançam sortes.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 Porém tu, SENHOR, não fiques longe; força minha, apressa-te para me socorrer.

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Livra minha alma da espada; [e] minha vida da violência do cão.

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Salva-me da boca do leão; e responde-me dos chifres dos touros selvagens.

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 [Então] eu contarei teu nome a meus irmãos; no meio da congregação eu te louvarei.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 Vós que temeis ao SENHOR, louvai a ele! E vós, de toda a semente de Jacó, glorificai a ele! Prestai culto a ele, vós de toda a semente de Israel.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 Porque ele não desprezou nem abominou a aflição do aflito, nem escondeu seu rosto dele; mas sim, quando [o aflito] clamou, ele [o] ouviu.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 Meu louvor será para ti na grande congregação; eu pagarei meus juramentos perante os que o temem.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 Os humilhados comerão, e ficarão fartos; louvarão ao SENHOR aqueles que o buscam; vosso coração viverá para sempre.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 Todos os extremos da terra se lembrarão [disso], e se converterão ao SENHOR; e todas as gerações das nações adorarão diante de ti.

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 Porque o reino [pertence] ao SENHOR; e ele governa sobre as nações.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 Todos os ricos da terra comerão e adorarão, [e] perante o rosto dele se prostrarão todos os que descem ao pó, e [que] não podem manter viva sua alma.

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 A descendência o servirá; ela será contada ao Senhor, para a geração [seguinte].

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 Chegarão, e anunciarão a justiça dele ao povo que nascer, porque ele [assim] fez.

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.