Salmos 18
1 Para o regente. Do servo do SENHOR, chamado Davi, o qual falou as palavras deste cântico ao SENHOR, no dia em que o SENHOR o livrou das mãos de todos os seus inimigos, e das mãos de Saul. Ele disse: Eu te amarei, SENHOR, [tu és] minha força.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 O SENHOR é minha rocha, e minha fortaleza, e meu libertador, meu Deus, meu rochedo, em quem confio; [é] meu escudo, e a força da minha salvação, meu alto refúgio.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Eu clamei ao SENHOR digno de louvor; e fiquei livre de meus inimigos.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Cordas de morte me cercaram; e riachos de maldade me encheram de medo.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Em minha angústia, clamei ao SENHOR, e roguei a meu Deus; desde o seu Templo ele ouviu a minha voz; e o meu clamor diante de seu rosto chegou aos ouvidos dele.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Então a terra de abalou e tremeu; e os fundamentos dos montes de moveram e foram abalados, porque ele se irritou.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Fumaça subiu de seu nariz, e fogo consumidor saiu de sua boca; carvões foram acesos por ele.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Ele moveu os céus, e desceu; e as trevas [estavam] debaixo de seus pés.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Ele montou sobre um querubim, e fez seu voo; e voou veloz sobre as assas do vento.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Ele pôs as trevas como seu esconderijo; pôs a sua tenda ao redor dele; trevas das águas, nuvens dos céus.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Do brilho de sua presença suas nuvens se espalharam, [e também] a saraiva, e as brasas de fogo.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 E o SENHOR trovejou nos céus; e o Altíssimo soltou sua voz; saraiva e brasas de fogo [caíram].
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Ele mandou suas flechas, e os dispersou; e [lançou] muitos raios, e os perturbou.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 E as profundezas das águas foram vistas, e os fundamentos do mundo foram descobertos por tua repreensão, SENHOR, pelo sopro do vento do teu nariz.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Desde o alto ele enviou, [e] me tomou; tirou-me de muitas águas.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Ele me livrou do meu forte inimigo, e daqueles que me odeiam; porque eles eram mais poderosos do que eu.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Eles me confrontaram no dia de minha calamidade; mas o SENHOR ficou junto de mim.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Ele me tirou para um lugar amplo; ele me libertou, porque se agradou de mim.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 O SENHOR me recompensou conforme a minha justiça; conforme a pureza das minhas mãos ele me retribuiu.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Porque eu guardei os caminhos do SENHOR; nem me [afastei] do meu Deus praticando o mal.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Porque todos os juízos dele estavam diante de mim; e não rejeitei seus estatutos para mim.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Mas eu fui fiel com ele; e tomei cuidado contra minha maldade.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Assim o SENHOR me recompensou conforme a minha justiça; conforme a pureza de minhas mãos perante seus olhos.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Com o bondoso tu te mostras bondoso; [e] com o homem fiel tu te mostras fiel.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Com o puro tu te mostras puro; mas com o perverso tu te mostras agressivo.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Porque tu livras ao povo aflito, e humilhas aos olhos que se exaltam.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Porque tu acendes minha lâmpada; o SENHOR meu Deus ilumina as minhas trevas.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Porque contigo eu marcho [contra] um exército; e com meu Deus eu salto um muro.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do SENHOR é refinada; ele [é] escudo para todos os que nele confiam.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Porque quem é Deus, a não ser o SENHOR? E quem é rocha, a não ser o nosso Deus?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Deus [é] o que me veste de força; e o que dá perfeição ao meu caminho.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Ele faz meus pés como o das cervas; e me põe em meus lugares altos.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Ele ensina minhas mãos para a guerra, [de modo que] um arco de bronze se quebra em meus braços.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Também tu me deste o escudo de tua salvação, e tua mão direita me sustentou; e tua mansidão me engrandeceu.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Tu alargaste os meus passos abaixo de mim; e meus pés não vacilaram.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Persegui a meus inimigos, e eu os alcancei; e não voltei até os exterminá-los.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Eu os perfurei, que não puderam mais se levantar; caíram debaixo dos meus pés.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Porque tu me preparaste com força para a batalha; fizeste se curvarem abaixo de mim aqueles que contra mim tinham se levantado.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 E tu me deste a nuca de meus inimigos; destruí aos que me odiavam.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Eles clamaram, mas não havia quem os livrasse; [clamaram até] ao SENHOR, mas ele não lhes respondeu.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Então eu os reduzi a pó, como a poeira ao vento; eu os joguei fora como a lama das ruas.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Tu me livraste das brigas do povo; tu me puseste como cabeça das nações; o povo que eu não conhecia me serviu.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Ao [me] ouvirem, [logo] me obedeceram; estrangeiros se sujeitaram a mim.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Estrangeiros se enfraqueceram; e tremeram de medo desde suas extremidades.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 O SENHOR vive, e bendito [seja] minha rocha; e exaltado [seja] o Deus de minha salvação;
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 O Deus que dá minha vingança, e sujeita aos povos debaixo de mim;
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Aquele que me livra dos meus inimigos; tu também me exaltas sobre aqueles que se levantam contra mim; tu me livras do homem violento.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Por isso, SENHOR, eu te louvarei entre as nações, e cantarei ao teu Nome;
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Que faz grandes as salvações de seu Rei, e pratica a bondade para com o seu ungido, com Davi, e sua semente, para sempre.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
