Provérbios 7
1 Filho meu, guarda minhas palavras; e deposita em ti meus mandamentos.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Guarda meus mandamentos, e vive; e minha lei, como as pupilas de teus olhos.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Ata-os aos teus dedos; escreve-os na tábua do teu coração.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Dize à sabedoria: Tu és minha irmã; E à prudência chama de parente.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 Para que te guardem da mulher alheia, da estranha, [que] lisonjeia com suas palavras.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Porque da janela de minha casa, pelas minhas grades eu olhei;
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 E vi entre os simples, prestei atenção entre os jovens, um rapaz que tinha falta de juízo;
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Que estava passando pela rua junto a sua esquina, e seguia o caminho da casa dela;
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 No crepúsculo, ao entardecer do dia, no escurecer da noite e nas trevas.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 E eis que uma mulher lhe [saiu] ao encontro, com roupas de prostituta, e astuta de coração.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Esta era barulhenta e insubordinada; os pés dela não paravam em sua casa.
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 De tempos em tempos ela fica fora [de casa], nas ruas, espreitando em todos os cantos.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Então ela o pegou, e o beijou; e com atrevimento em seu rosto, disse-lhe:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Sacrifícios pacíficos tenho comigo; hoje paguei meus votos.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Por isso saí para te encontrar; para buscar apressadamente a tua face, e te achei.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Já preparei minha cama com cobertas; com tecidos de linho fino do Egito.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Já perfumei meu leito com mirra, aloés e canela.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Vem [comigo]; iremos nos embebedar de paixões até a manhã, e nos alegraremos de amores.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Porque [meu] marido não está em casa; ele viajou para longe.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Ele tomou uma bolsa de dinheiro em sua mão; [e só] volta para casa no dia determinado.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Ela o convenceu com suas muitas palavras sedutoras; com a lisonja de seus lábios ela o persuadiu.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Ele foi logo após ela, como o boi vai ao matadouro; e como o louco ao castigo das prisões.
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Até que uma flecha atravesse seu fígado; como a ave que se apressa para a armadilha, e não sabe que está [armada] contra sua vida.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Agora pois, filhos, escutai-me; e prestai atenção às palavras de minha boca.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Que teu coração não se desvie para os caminhos dela, e não andes perdido pelas veredas dela.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Porque ela derrubou muitos feridos; e são muitíssimos os que por ela foram mortos.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
