Provérbios 26

1 Assim como a neve no verão, como a chuva na colheita, assim também não convém a honra para o tolo.

Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.

2 Como um pássaro a vaguear, como a andorinha a voar, assim também a maldição não virá sem causa.

Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.

3 Açoite para o cavalo, cabresto para o asno; e vara para as costas dos tolos.

Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.

4 Não respondas ao tolo conforme sua loucura; para que não te faças semelhante a ele.

Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!

5 Responde ao tolo conforme sua loucura, para que ele não seja sábio aos seus próprios olhos.

Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!

6 Quem manda mensagens pelas mãos do tolo é como quem corta os pés e bebe violência.

Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.

7 [Assim] como não funcionam as pernas do aleijado, assim também é o provérbio na boca dos tolos.

Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar

8 Dar honra ao tolo é como amarrar uma pedra numa funda.

som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.

9 Como espinho na mão do bêbado, assim é o provérbio na boca dos tolos.

Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.

10 [Como] um flecheiro que atira para todo lado, [assim] é aquele que contrata um tolo [ou] que contrata alguém que vai passando.

Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.

11 Como um cão que volta a seu vômito, [assim] é o tolo que repete sua loucura.

Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.

12 Viste algum homem sábio aos seus próprios olhos? Mais esperança há para o tolo do que para ele.

Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.

13 O preguiçoso diz: Há uma fera no caminho; há um leão nas ruas.

Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»

14 [Como] a porta se vira em torno de suas dobradiças, [assim] o preguiçoso [se vira] em sua cama.

Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.

15 O preguiçoso põe sua mão no prato, e acha cansativo demais trazê-la de volta a sua boca.

Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.

16 O preguiçoso se acha mais sábio aos próprios olhos do que sete que respondem com prudência.

Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.

17 Aquele que, enquanto está passando, [se envolve] em briga que não é sua, é [como] o que pega um cão pelas orelhas.

Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.

18 Como o louco que lança faíscas, flechas e coisas mortíferas,

Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -

19 Assim é o homem que engana a seu próximo, e diz: Não estava eu [só] brincando?

so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»

20 Sem lenha, o fogo se apaga; e sem fofoqueiro, a briga termina.

Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.

21 O carvão é para as brasas, e a lenha para o fogo; e o homem difamador para acender brigas.

Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.

22 As palavras do fofoqueiro são como alimentos deliciosos, que descem ao interior do ventre.

Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.

23 Como um vaso de fundição coberto de restos de prata, [assim] são os lábios inflamados e o coração maligno.

Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.

24 Aquele que odeia dissimula em seus lábios, mas seu interior abriga o engano;

Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.

25 Quando ele [te] falar agradavelmente com sua voz, não acredites nele; porque há sete abominações em seu coração;

Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.

26 Cujo ódio está encoberto pelo engano; sua maldade será descoberta na congregação.

Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.

27 Quem cava uma cova, nela cairá; e quem rola uma pedra, esta voltará sobre ele.

Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.

28 A língua falsa odeia aos que ela atormenta; e a boca lisonjeira opera ruína.

Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.